Janus viser sitt sanne ansikt

Med jevne mellomrom har det versert en debatt mellom takserings- og meglerbransjen relatert til utilbørlig press fra meglere mot takstmenn.

En eiendomsmegler er en prosjektleder i forbindelse med et boligsalg, vår oppgave er og vil alltid være og koordinere salget for en boligselger, dette inkluderer kvalitetssikringen av underleverandører som takstmann, fotograf, opplysninger fra kommunen/forretningsfører, osv.

Vi mener at forholdet eiendomsmegler/takstmann, i all hovedsak fungerer godt, der en har gjensidig respekt for hverandres rolle og funksjon. Hver dag sparrer yrkesgruppene om verdisetting og kvalitetene på boliger.

På bakgrunn av en konstruert mistenksomhet, har forbrukerrådet og takseringsbransjen fremmet et forslag om en ”rekkefølgebestemmelse” der forbrukeren ikke kan gå til en eiendomsmegler før han har gjennomført en boligsalgsrapport på boligen.

Dette er en dramatisk inngripen i en forbrukers valgfrihet. I dag kan en forbruker velge selv om en ønsker å gå til takstmann eller eiendomsmegler først, der de fleste velger å gå til megleren. Det er naturlig da eiendomsmeglere ofte fungerer som sparringspartner i både kjøp og forberedelser til salg, lenge før de trenger en boligsalgsrapport. Eiendomsmeglere som yrkesgruppe har her en viktig funksjon for forbrukerne. 

Likevel mener vi enhver mistanke som dette er en trussel mot vårt omdømme, og er noe vi må ta tak i.

Vi (NEF/EFF) tok derfor før sommeren et initiativ til felles møte for å se på tiltak for å sikre uavhengigheten til begge yrkesgruppene. Vi fremmet forslag som ville sikre uavhengighet for yrkesutøverne og forbrukernes valgfrihet.

Et svært positivt møte konkluderte med at det skulle nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle jobbe med en bransjenorm som ville løse de påståtte utfordringene.

Men det er nå Norges Takseringsforbund (NTF) viser sitt sanne Janus-ansikt.

Siden den gang har NTF trenert videre prosess, og nesten to måneder etter det positive møtet får vi etter gjentatte purringer tilbakemelding fra NTF via mail;

” Når det gjelder diskusjonen rundt vårt felles omdømme, særlig i relasjon til hvordan bransjene fellesskap kan se på ordninger ved selgers valg av takstmann som er annerledes enn i dag, har vi et noe endret forslag her. Bakgrunnen er den politiske prosessen som nå er i sluttfasen og som vi alle har ventet så lenge på. Etter å ha tenkt oss om tror vi det vil være galt og endog utidig av oss på vegne av våre bransjer, å på denne måte kortslutte eller forsøke å konkludere på lovgivers vegne. Dette vil vise liten respekt for de politikere vi har anmodet om å løse dette. Jeg har derfor forsøkt å formulere notatet litt annerledes på dette punkt.”

Vi har med vårt initiativ vist vilje til å sikre takseringsbransjens uavhengighet, men vi blir avvist at det er ikke ønskelig.

NTF viser her med all tydelighet at det viktigste er ikke å løse problemet, men å skaffe seg mest mulig makt, gjennom å redusere forbrukernes valgfrihet. Forbrukerne skal tvinges til å bestille boligsalgsrapporter før de snakker med eiendomsmegler. I mange tilfeller vil dette være før forbrukerne vet om de trenger boligsalgsrapporten.

Eiendomsmeglerbransjen håper forbrukermyndigheter, departement og politikere på Stortinget ser det skitne spillet NTF her har stått for.

Det er veldig enkelt å mistenke takseringsbransjen for ikke å være opptatt av å løse det de beskriver som et problem, her er det makt man ønsker. Rekkefølgebestemmelsen er å gi en yrkesgruppe makt over en annen, ikke sikringen av to uavhengige bransjer.

Her må det ryddes opp, ingen tvil om det, men først og fremst i de indre rekkene til NTF.

Kommunesammenslåing vil gi økt boligbygging

Samme dag som Kommunaldepartementet inviterte til høringsmøte om boligbygging, bekreftet kommunalminister Navarsete at hun også var boligminister. Jeg ble gledelig overrasket over uttalelsen, jeg har jo tidligere uttrykt behovet for en boligminister. Nå har vi altså en minister og et departement å rette våre forslag til, og ikke minst uttrykke våre frustrasjoner til.

Boligminister Navarsete har nå tatt på seg et stort ansvar. Vi har lagt bak oss en rekordhøy boligprisvekst, der hovedårsaken er et betydelig tilbudsunderskudd på boliger, som i all hovedsak skyldes for lite boligbygging. Samtidig er Boligministeren ansvarlig for å ha gjort boligbyggingen mye dyrere med en rekke fordyrende krav.  

Det er likevel begrenset med muligheter for tiltak Boligministeren kan utrette. Utfordringene ligger først og fremst på kommunalt nivå.  

-         Kommunene mangler ofte kunnskap/kompetanse. De ”beste” blir ikke værende i offentlig sektor, og mange kommuneansatte setter seg ikke godt inn i prosjekter de settes til å vurdere/prøve

-         Kommunene mangler ofte kapasitet, noe som kan skyldes små ressurser og/eller dårlig styring

-         Kommunene avslører ofte dårlig/manglende strategi. Boligbyggingen virker ofte tilfeldig og mangler ofte rammeverk for å håndtere utfordringer og konflikter i byggesaker Det bærer ofte preg av synsing og personlige oppfatninger.

-         Kommunene mangler konsekvenser av beslutninger som tas. Det er en kjent sak at uten konsekvenser oppnås ikke forbedringer.

Siden dette er utfordringer som stort sett knyttes til småkommunene vil et effektivt og riktig tiltak være å slå sammen en rekke av kommunene.

En kommunesammenslåing vil dessuten løse andre utfordringer knyttet til boligbyggingen. Vi har en rekke eksempler på boligprosjekter som ikke blir realisert fordi kommuner ikke evner å samarbeide i utviklingen av infrastruktur som veinett, offentlig kommunikasjon skoler/barnehager osv. Prosjektene kan være riktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men kommunenes preferanser og ønsker er annerledes enn behovet helhetlig.

I større kommuner er det enklere å løfte kostnader til infrastruktur, noe som sikrer en mer effektiv boligbygging.

I det nevnte høringsmøtet kom det opp mange fornuftige forslag til tiltak. Vi er enig med OBOS om at fylkesmannen ikke skal ha muligheten til å stoppe vedtatte boligprosjekter og at offentlig etater må komme med innsigelser i, ikke etter, offentlige høringsprosesser. Vi er enig med Selvaag som ønsker utsettelse av hele/deler av TEK10.  Vi er enig med NBBL som krever Finanstilsynets hårreisende og usosiale forslag om innskjerpelse av egenkapitalkravet ved boligkjøp avvist og vi er også enig med NCC om at det må tilgjengeliggjøres nok tomter.

Det er dessuten en unison enighet om behovet for å samordne alt som relaterer seg til boligbygging i et departement.

Likevel mener vi kommunesammenslåing er et annerledes, men viktig og effektivt, tiltak. Det vil utvilsomt gi mange og store positive innvirkninger på boligbyggingen.

Og for de som mener kommunesammenslåing er urealistisk;

I Danmark gikk de i 2007 fra 13 fylker til fem regioner og fra 270 til 98 kommuner.

Og det er som kjent dejlig å være norsk i Danmark – også i storkommuner.

Eie Eiendomsmegling presenterer en verdenspremiere på sosiale medier

Sosiale medier er absolutt ikke fremtiden. Den som påstår det følger ikke med, "toget" sosiale medier er i ferd med å forlate perrongen. Sosiale medier er nåtiden! 

Vi i Eie har det siste året jobbet med en strategi på bruk av sosiale medier. Rådgivere i faget råder klart at; Hold deg unna hvis du ikke har noe fornuftig å si.

Men vi i Eie Eiendomsmegling har absolutt noe fornuftig å si. Hver dag poster vi bolignyheter på Facebook og Twitter, for på den måten spre boligkunnskap ut til alle våre venner. Ingenting innovativt og banebrytende i det. Bare nyttig informasjon tilgjenliggjort til de som er interessert.  

Men nå kan vi presentere det vi tror er en verdenspremiere; nemlig markedsføring av hele vår boligportefølje på Facebook. Som første norske eiendomsmeglerkjede gjør Eie sin boligportefølje søkbar på Facebook.

I tillegg til å søke blant alle våre boliger og hytter, kan du sjekke ut aktuelle visninger og dessuten finne kontaktinfo til alle våre kontorer og/eller meglere i kjeden. Alt dette kommer som herlig supplement til vår allerede levende vegg.

Gå inn på facebook/eieeiendom og sjekk ut våre nye sider!

Velbekomme.

Jeg hadde vært flau!

Da har Regjeringen lagt frem nok et statsbudsjett, og denne gangen strammere enn på lenge. Et stramt statsbudsjett var i tråd med forventetingene.

Men innenfor rammene til budsjettet var det absolutt muligheter og de fleste mener nå at det er nødvendig å ta noen grep i norsk boligpolitikk. Men det kommunalminister Liv Signe Navarsete presenterte i går ville jeg vært flau av å presentere hvis jeg var henne.

Kommunalministeren ser ikke ut til å ta inn over seg at det nå snart er en enhetlig konsensus om at vi har et skrikende behov for en mer helhetlig boligpolitikk. I de tiltakene som regjeringen presenterte i går, var det ikke ett eneste forslag som tar for seg behovet for å sikre nok boligbygging. Ikke ett eneste!

Det bør ikke overraske noen. Kommunalminister Navarsete gikk faktisk ut i DN denne uken og sammenlignet vårt forslag om eget boligdepartmenet/boligminister med planøkonomi fra 50- og 60 - tallet. Jeg forstår på ingen måten sammenhengen, men utspillet til Navarsete er kanskje det mest useriøse jeg har sett på lenge. Hun sitter som skipper på skuta for boligpolitikk i Norge og parerer konstruktive forslag til forbedringer med å kategoriserere det som planøkonomi...

En stor andel av den sterke boligprisveksten de siste årene er politikerstyrt, fra regjeringshold ved stadig komme med kostnadskrevende krav til utbyggerne, fra kommumehold ved å ikke ta helhetlig ansvar og/eller ikke ha nødvendig fagkompetanse. Disse forholdene har jeg skrevet/snakket om utallelige ganger.

Hva var det så Regjeringen kom med av boligpolitiske tiltak i går?

De har lenge varslet styrking av innsatsen for vanskeligsstilte, et bra og i mine øyne selvfølgelige fokus.

I tillegg har de varslet tilskudd for bostedetablering i distriktene..... Hvor Regjeringen har fått det fra at det er her Norges boligpolitiske utfordringer ligger lurer jeg virkelig på. Snakk om å sove i timen!

Jeg hadde vært flau hvis jeg var ansvarlig for dagens boligpolitiske program fra Regjeringen. Eneste trøsten er at fokuset kan bare bli bedre.

Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet

Timing is everything – hetes det. Dårligere timing enn dette skal du lete lenge etter. Finanstilsynet har i dag varslet mulige tiltak for å stramme inn boligfinansieringen, de er som vanlig bekymret for gjeldsveksten hos husholdningene og et overopphetet boligmarked.

Finanstilsynets bekymring er ikke ny. Det er likevel uklokt å se på gjeldsveksten isolert. Parallelt med gjeldsveksten har vi aldri hatt større verdier hos husholdningene og ikke minst rekordhøye lønnsinntekter.

Morten Baltzersen har som ny leder i Finanstilsynet vist at nye koster ikke nødvendigvis koster bedre. Jeg vet ikke om det er stolleken i den økonomiske makteliten i Norge som gir så  lite nytt tankegods. Det er likevel grunn til å spørre seg om det snart er behov for å få inn noen nye tanker som kan utfordre de ”sannhetene” som råder.

Baltzersen har raskt kommet med en diagnose om et overopphetet boligmarked. Selv om prisene siden mars i år har økt med kun 2,5 % og boligbyggingen er i gang for alvor, så kommer han i dag med en medisin som han mener vil dempe boligprisveksten.

Medisinen vil virke, ingen tvil om det, men på en helt annen måte enn det som er intensjonen.

Finanstilsynet har i dag kommet med forslag som vil kunne øke klasseskillet i Norge dramatisk. Førstegangskjøperne har snart ingen mulighet å komme seg inn på markedet uten hjelp, og boligtaperne er historisk sett de som står utenfor markedet.

Riktig medisin er stimulanse til mer boligbygging. Utvilsomt det beste virkemiddelet og der fokuset bør være! 

Og er virkelig gjeldsveksten så høy som det påstås? I følge ferske analyser fra Eiendomsverdi, basert på SSB sine tall, ligger gjeldsveksten i år an til og bli den laveste siden 1995. Grunnet den sterke inntektsveksten bruker vi i tillegg langt mindre av inntekten vår på lånekostnader enn hva som har vært ”normalt” de siste 20 årene.

Bankene har siden finanskrisen håndtert retningslinjene fra Finanstilsynet (fra 2010) på en god måte. Vi har tillit til at de vil gjøre det også i fremtiden, og mener at dagens medisin fra Finanstilsynet er feilmedisinering med alvorlige bivirkninger.

Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet.  

Forbrukernes verste fiende!

Ja, da var Forbrukerrådet i gang igjen. I Finansavisen går forbrukerpolitisk rådgiver, Aleksander Myrvold, ut med påstanden om at privatkjøp er like trygt som et meglerkjøp.

Som vanlig kommer Forbrukerrådet med en rekke udokumenterte påstander og usannheter. Myrvold har et utrolig lettvint forhold til problemstillingen, dessverre rammer det forbrukere som lytter til rådene hans.

Dette har tydeligvis blitt en prestisjesak, og jeg vet ikke om det er tap av ansikt når det ikke har blitt noen særlig økning i privatsalget, til tross for Forbrukerrådets harde propaganda. Det at forbrukerne fremdeles velger å gå til megler vil noen tolke er fordi det er det tryggeste, men det er en sannhet Forbrukerrådet tydeligvis vil til livs.

Forbrukerrådets heksejakt mot meglerbransjen er blitt lagt merke til over det ganske land, langt utover meglerbransjen. Men vi skal tåle denne heksejakten, selv om vi fremdeles ikke skjønner at Forbrukerrådet først kjemper for 5 års utdannelse for å kunne være eiendomsmegler, for så i neste runde bagatellisere ansvaret og kompleksiteten i yrket når de sier det er så enkelt at en boligselger gjøre det like bra selv.

Skulle tro Forbrukerrådet mener at vi eiendomsmeglere trenger 5 år på å lære oss Forbrukerrådets 10 selgervettregler!

Det som likevel er mest alvorlig er at Forbrukerrådet dytter både boligselgere og boligkjøpere inn i et juridisk minefelt.

Boligselger

En boligselger får ved å selge selv ansvaret for å innhente all informasjon om boligen, ikke minst kontrollere opplysningene og til slutt videreformidle til kjøperne informasjon som er viktig på en balansert og god måte.

De færreste boligselgerne vil allerede her se at dette er et juridisk ansvar de ikke vil ta på seg.

For de som likevel går videre så er tiden kommet til annonsering. Boligen skal annonseres på en riktig måte, og det er nå viktig å ikke ”love for mye”. Minefeltet er likevel størst når man kommer til selve forhandlingene. Her er det utallelige muligheter for å trå feil.

Boligkjøper

For boligkjøperen er det i midlertidig enda større risiko. Forbrukerrådet mener en boligkjøper handler like trygt av en privatperson som er amatør og med en sterk egeninteresse, enn gjennom en eiendomsmegler med 5 års utdannelse og som har som oppgave å være en mellommann.

Dessuten er en eiendomsmegler omfattet av strenge forsikringsordninger og et betydelig regelverk en privat boligselger ikke er, en faktaopplysning Forbrukerrådet av en eller annen grunn aldri kommenterer.

Dessuten har jeg aldri sett Forbrukerrådet kommentere hvilken tillit en boligkjøper skal ha til en boligselger, som en boligselger som har en ekstrem egeninteresse i salget, og som ikke må dokumentere andre bud eller informere om kvaliteten på andre bud.

Jeg kan fortsette argumentasjonen i det uendelige, men jeg tror de aller fleste av dere har forstått budskapet.

Nå må snart noen sette ned foten, Forbrukerrådet som skal være forbrukernes beste venn er i ferd med å bli forbrukernes verste fiende. 

Det er vel ikke riktig?

Regjeringen må nå vise handlingskraft

Jeg har hørt at en god ting ikke kan sies for ofte.

Politikerne må nå på banen, boligprisveksten vi har sett de siste årene er langt på vei politikerstyrt, og det er få tegn til bedring hos mange politikere.

Det er mange årsaker til den sterke boligprisveksten, men for lite boligbygging, sterk innenlandsk økonomi, lav rente og nærmest full sysselsetting er de sterkeste årsakene, kanskje nettopp i den rekkefølgen.

Vi har de siste to årene skreket høyt om behovet for tiltak for å stimluere til mer boligbygging. Men vi har tvert i mot sett det motsatte. I en tid der boligbyggingen er lav har politikerne kommet med en rekke fordyrende krav, og kommunene har vist svært variert interesse i å sikre nok bygging. De fleste kommuner tar ikke det helhetlige ansvaret.

Nå som høyrevinden har bredt seg over landet, blir det spennende å se om dette følges opp i politisk vilje til å gjøre nødvendige grep. Det er ingen automatikk at Høyre går foran, Bærum har som eksempel i lang tid vært en av "verstingene" for å sikre nok boligbygging.

Det er likevel grunn til å være optimist, flere og flere politikere har våknet! Flere ser nå at mye av ansvaret for den lave boligbyggingen ligger hos dem, og med nye mannskaper i kommunestyrene vil forhåpentligvis fokuset bli enda større.

Men boligbyggingen er langt fra kun et kommunalt ansvar, et slikt syn har kommunalminister Navarsete kommet unna med altfor lenge. Det er fra regjeringshold vi har de fordyrenede kravene, samt har staten et stort ansvar for å sikre en infrastruktur som skal tåle nødvendig boligbygging.

Det var derfor svært skuffende å se Regjeringen nedsette et boligutvalg som i sitt mandat ikke fikk muligheten til å vurdere den helhetlig boligpolitikken. Det var sosial boligbyggingen som var høyeste prioritet, og utvalget konsentrerte seg da om boligforhold for 3 % av befolkningen. Nå som utvalgsrapporten er levert er tiden overmoden for å konsentrere seg om de øvrige 97 %.

Regjeringen må nå vise handlekraft og nedsette et nytt boligutvalg, som i sitt mandat skal foreslå tiltak for å sikre en helhetlig boligpolitikk.

Boligutvalget bør inkludere aktører som boligbyggere og eiendomsmeglere, som i det daglige opplever mange av de utfordringene som finnes.

I følge bl.a. SSB og Nordea går vi nå inn i flere år med betydelig økning i prisene. Hovedargumentet er for lite boligbygging, og hvis de har rett, så har vi dårlig tid...

Slå av CAPS LOCK!

Økonomisidene har de siste ukene vært preget av krigstyper, der den økonomiske situasjonen i "resten av verden" tydeligvis vil føre til krakk her til lands. I forrige uke ble jeg daglig kontaktet av ulike redaksjoner med spørsmål om boligmarkedet nå ville falle, ja kanskje stupe.

Mange land har utvilsomt tøffe tider foran seg. Det spesielle nå var at panikken vi så på børser verden over først og fremst kom som en kollektiv erkjennelse av krise, fremfor konkrete situasjoner som dyttet markedet utfor stupet.

Det har lenge vært kjent at mange europeiske land og USA må stramme inn kraftig for å få kontroll på de store gjeldsforpliktelsene. Dette vil gjøre vondt, og effektene vil først og fremst være av langsiktig karakter.

Når vi nå er inne i en såpass krevende og uoversiktelig situasjon, vil det naturlig nok skape usikkerhet. Det var usikkerheten som tok tak i børsene i forrige uke. Fallet overrasket likevel de aller fleste økonomene, flere sjefsøkonomer antydet at panikken overtok for fornuften.

Forsidene bar likevel preg av at vi nå plutselig var tilbake til sene høstmåneder i 2008. Det hele toppet seg med en blodrød forside i Finansavisen med børsen i bakgrunnen, en symbolikk som ikke var til å misforstå. Nå var det bare å kle seg for dårlig vær!

Men er været egentlig så dårlig?

De fleste kriserammede land viser nå en vilje til å gjennomføre de nødvendige innstrammingene. Det er også ikke bare et kollektivt ansvar men også en kollektiv behov for at en skal komme seg gjennom dette, kollaps i et land vil vil kunne dra med seg andre land i dragsuget. Det er ingen interessert i!

Dessuten peker de aller fleste piler i Norge fremdeles oppover. Vi har nesten ikke arbeidsledighet, stabil lønnsvekst og lav rente. Det er vel ingen overdrivelse og si at de aller fleste nordmenn sitter i en trygg og god situasjon.

Utfordringer kan utvilsomt komme, men de aller aller fleste opplever ikke å være berørt. For boligmarkedets del er bekymringen heller ikke stor. Beslutningen om å flytte på seg baserer seg først og fremst på sin egen økonomi, og for de aller fleste er den som sagt god. Når vi i tillegg har bygget altfor lite boliger i mange år nå, så er det heller en sannsynlighet for oppgang enn nedgang.

Det kan derfor hende at det av og til er lurt å slå av CAPS LOCK når overskriftene lages, og heller balansere budskapet bedre.

Men det selger jo ikke flere aviser.

En ny æra

Siden jeg startet i eiendomsmeglerbransjen for 15 år siden har bransjen utviklet seg i en stadig mer profesjonell retning. Vi har blitt stilt ovenfor en rekke nye og ofte mer detaljregulerende krav. Det å selge bolig er betydelig mer tidkrevende i dag, og vi har gjennom lov og forskrift blitt stilt ovenfor økte krav til infomasjon og ikke minst kompetanse, for å kunne gjennomføre et boligsalg.

I samme periode har bransjen scoret dårligere og dårligere på omdømmeundersøkelser. Dette skyldes mye et stadig økende konfliktnivå mellom selgere og kjøpere, og selv om eiendomsmeglerne sjelden har skyld i at det oppstår en konflikt, så har det dessverre vært aktører i vår bransje som ikke har vært seriøse nok.

Disse lykkejegerne har gjerne hatt null utdannelse eller kompetanse innenfor eiendomsmegling, men har "over natten" gått inn som meglere og solgt boliger. Og selv om mesteparten av bransjen har vært seriøse mennesker og selskaper med stor grad av yrkesstolthet, så har bransjen lidd mye av skaden forårsaket av lykkejegerne.  

1. juli 2011 innledet vi en ny æra for bransjen. Vi har med lovgivers hjelp kvittet oss med mange av lykkejegerne og ikke minst gjort det nesten umulig for nye å komme til. I den nye æraen må alle som jobber som ansvarlig megler ha minimum tre års utdannelse og to års praksis. Kundene bør oppleve en trygghet når megleren har fem års utdannelse.

Helt siden loven fra 2008 trådte i kraft har vi sett frem til denne dagen. Nå kan vi med stor stolthet i stemmen proklamere at  hele eiendomsmeglerbransjen er utdannet.

Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som markedet forventer når de skal selge bolig. Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som den seriøse delen av bransjen har gjort til seg selv lenge. Vi håndterer de viktigste verdiene til folk flest, og da skulle det bare mangle at vedkommende som skal selge boligen har god nok kompetanse til å gjøre nettopp det.

Kompetansekravet vil løfte bransjens anseelse. Men hele bransjen må nå over tid levere gode prestasjoner og gi kundene positive opplevelser, det er når kundene merker en tydelig forskjell i et lengre perspektiv at omdømme styrkes.

Men nå har startskuddet gått for den nye æraen. Det er hva vi kan kalle en god start på sommeren.

Vi trenger en boligminister!

Det å sitte i en kommentatorrolle til politiske prosesser kan sammenlignes med å sitte i opposisjon, det er veldig enkelt å ”sparke” på de som bestemmer og som ikke ”skjønner” alvoret.

Det er nå på tide med ros til partier i sittende regjering, både Arbeiderpartiet og SV har nå satt boligpolitikk på agendaen, og det på en konkret og god måte.

Jeg deltok i forrige uke på Arbeiderpartiets boligpolitiske seminar på Stortinget, i regi av stortingsrepresentant Håkon Haugli. Det at regjeringens største parti avholder et slikt seminar er meget positivt, men enda mer gledelig er konklusjonen;

”Vi må få på plass rammebetingelser for å sikre bygging av nok boliger i et langsiktig perspektiv.”

Vi ser nå en politisk innrømmelse om at vi har manglet en helhetlig boligpolitikk i Norge. Vi ser stadig flere politikere, på tvers av partiene, ta til orde for at vi må løfte denne debatten på et mye høyere nivå.

Det er et offentlig ansvar å legge til rette for at det kan bygges nok boliger for å møte den stadig økende etterspørselen, enten vi snakker om tilgjengeliggjøring av tomter, bygging av nok studentboliger, tilskuddsordninger, styrking av Husbanken, skape et bedre og smidigere regeleverk osv osv.  

Nevnte Haugli, Bård Folke Fredriksen og Heikki Holmås har markert seg aktivt i media den siste tiden i mange av disse sakene, noe som gir meg håp om at vi vil se grep som langt på vei ikke vil skape de store politiske motsetningene og at vi denne gangen ser ord bli handling.

Men for å skape et langsiktig fokus på boligpolitikken må vi starte med ansvarliggjøringen på overordnet nivå. I dag forvaltes boligpolitikken av fem stortingskomiteer og fire statsråder, der det overordnede ansvaret er fullstendig pulverisert mellom stat, kommune og det private markedet.  

I mange andre europeiske land har de en egen boligminister som har det overordnede boligpolitiske ansvaret. Det er kanskje på tide i Norge også?

Vi har tross alt verdens høyeste andel av mennesker som eier sin egen bolig (80 %), det er da utrolig viktig at disse verdiene forvaltes riktig. 

Bolighandel - uten sikkerhetsnett?

Gårsdagens ”breaking news” var to studier av SIFO og TNS Gallup, som har kartlagt boligtransaksjoner i Norge. Studiene gir en lite overraskende konklusjon; boligkjøperne opplever usikkerhet når de skal kjøpe bolig.

I gårsdagens presseoppslag ble Forbrukerrådets direktør Randi Flesland, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken og undertegnede behørig sitert. Vi var alle skjønt enige om at det var viktig å sikre trygghet i bolighandelen.

Det er likevel viktig å nå skille mellom reell usikkerhet og opplevelsen av usikkerhet. Når det årlig omsettes ca 120 000 boliger hvert år, så er det forsvinnende lite konflikter mellom selgere og kjøpere.

Det klages også lite på eiendomsmeglerbransjens tjenester, kun ca 200 klager i 2010, hvor 40 % av klagene ga klagerne medhold, vitner om en bransje som stort sett leverer fornøyde kunder, både på selger og kjøpersiden.

Men det at det er lite konflikter og/eller klager er ingen garanti for at det er trygt.

Vi nordmenn er oppdratt med at vi skal kjøpe egen bolig. Dette har vært en sentral politisk målsetting gjennom generasjoner, og uavhengig av farge på regjeringspartiene. Det er nok mye av grunnen til at vi i Norge har et svært transparent boligmarked med felles markedsføringsplattform, et gjennomregulert lovverk og svært opplyste forbrukere som både snakker om kvadratmeterpriser, budfrister og som svært ofte kjenner rettighetene sine godt.  

Jeg mener derfor vi først og fremst snakker om opplevelsen av utrygghet fremfor en reell utrygghet.

Men selv opplevelsen av utrygghet skal vi ta alvorlig, og dessuten kan den reelle tryggheten alltid økes.

Obligatorisk boligsalgsrapporter

Det er i rapportene trukket frem behovet for grundigere tekniske rapporter. Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) har vært initiativtaker og pådriver for en obligatorisk boligsalgsrapport i flere år.

Når Lysbakken varsler tiltak, og trekker frem lovpålagt boligssalgsrapport, så slår han inn åpne dører. Det har vært bred enighet om hovedprinsippene rundt dette lenge. Det endelige vedtaket ligger nå klart på Stortinget og vi er en samlet bransje som ser frem til at dette kommer.

Servicehefte

I gårsdagens oppslag trakk Randi Flesland frem behovet for et servicehefte for boliger. Ingen ny tanke, men den er god. Jeg tror likevel vi ikke skal detaljregulere for mye før man har sett effekten av obligatorisk boligsalgsrapport. Vi må ikke fordyre transaksjonsprosessene for forbrukerne unødvendig.

Budrunder

Forbrukerrådet skriver på sine hjemmesider at ”Forbrukerne opplever budrunden som både krevende og usikker.”

Budrunder er ofte krevende og usikre. Alle budrunder lever sitt eget liv, og det er nettopp i slike situasjoner verdien av en erfaren og flink megler virkelig kommer tydelig frem.

Det er likevel viktig å huske på at det er forbrukerne som setter premissene i forhandlingene. Korte frister er ikke noe meglerne ønsker, det er forbrukernes spill seg i mellom som ofte presser dette frem. Det er likevel vanskelig å se for seg begrensninger i denne valgfriheten. Med påtvungne lengre frister vil fenomenet med budgivning direkte mellom budgivere og selgere øke, noe som har vist seg å være et fenomen forbundet med mange komplikasjoner og konflikter.

Vi har blitt invitert av statsråd Audun Lysbakken til et møte der vi skal diskutere mulige tiltak for å etablere en opplevelse av en tryggere og mer oversiktlig bolighandel i Norge. Det ser vi frem til, men jeg tror det er viktig å være klar over at både selgere og kjøpere har et betydelig sikkerhetsnett i lovgivningen i dag.

Å selge og/eller kjøpe bolig i Norge er trygt – vel og merke hvis det skjer ved hjelp av megler.

Heksejakt fra Forbrukerrådet

Heksejakt er et hardt ord. Spesielt ubehagelig kan jeg love heksejakten er når den kommer fra Forbrukerrådet.

Eiendomsmeglerbransjen og Forbrukerrådet har ligget i hver sin ende av skalaen i omdømmeundersøkelser i mange år. En tøff mediakamp med Forbrukerrådet vil sannsynligvis være rått parti, Forbrukerrådet kommer til å bli trodd.

Når vi nå likevel velger å ta denne kampen, så er det fordi nok er nok.

God forbrukerpolitikk er ikke synonymt med heksejakt og skittkasting i alle offentlig rom. Og det er nettopp den erfaringen vi har opplevd nå over flere år. Selve heksejakten er nå blitt dokumentert av et anonymt brev fra en ansatt i Forbrukerrådet, grundig referert i dagens Kapital (06.05.11). Brevet skriver;

”Forbrukerrådet har foretatt en undersøkelse for å bevise at vi (les: Forbrukerrådet) har rett og at bransjen (les: eiendomsmeglerbransjen) tar feil. Denne undersøkelsen ga imidlertid feil resultat og blir dermed ikke offentliggjort.”

Hvis dette medfører riktighet har vi med et Forbrukerråd å gjøre som er mer opptatt av å ”ta” eiendomsmeglerne fremfor å tale forbrukernes sak. Da er Forbrukerrådet helt ut av kurs og mister enhver form for troverdighet og tillit.

Dette er dessverre ingen overraskelse for oss, vi har lenge ikke forstått mange av de politiske holdningene Forbrukerrådet har vist. Når vår sterke mistillit nå blir offentlig er det riktig å trekke frem noen eksempler;    

PRIVATE SALG

Forbrukerrådet og eiendomsmeglerbransjen hadde mange diskusjoner da Konkurransetilsynet sendte på høring om private skulle få annonsere boliger på nettportaler som FINN, Tinde og NY. Den faglige uenigheten i denne saken var ikke overraskende. Forbrukerrådet skal jobbe for valgfrihet for forbrukerne, NEF skal jobbe for sine medlemmers interesser.

Men når de ved lansering av de nye bestemmelsene sender ut en pressemelding der de påstår at det er ”like trygt å selge privat” som å bruke megler, så gikk de langt utover hva et Forbrukerråd skal gjøre.

Dette er samme Forbrukerråd som i lovarbeidet i lov om eiendomsmegling av 2008 kjempet for tre års utdannelse og to års praksis for å kunne jobbe som ansvarlig megler. Nå mener de altså at den jobben de mener krever 5 års utdannelse er så enkel at en privat kan gjennomføre det like enkelt selv.

Vi har som bransje gjennomgått en betydelig opprydding, og står nå igjen som en mer kompetent og seriøs bransje. Vi forventer en helt annen respekt fra Forbrukerrådet for viktigheten av jobben en eiendomsmegler gjør. Forbrukerrådet velger heller ukritisk å neglisjere den risikoen en privat boligselger går inn på ved å selge selv, og ikke minst risikoen som er der for kjøper som kjøper hos en privat boligselger.

Vi mener dette er useriøs opptreden av Forbrukerrådet.

BOLIGSALGSRAPPORT – OBLIGATORISK ELLER IKKE

Eiendomsmeglerbransjen var opprinnelig en av initaitivtakerne til at vi skal ha boligsalgsrapport på boligtransaksjoner i Norge. I takstlovutvalget har vi arbeidet for et regelverk som skulle gjøre bruken av boligsalgsrapport som ”eneste alternativ”. Forbrukerrådet og takseringsforbundene ønsket det obligatorisk på alle transaksjoner, noe som er lite hensiktsmessig bl.a. i arv-/skiftesaker. Men målsettingen er vi enig om, vi ønsker i praksis boligsalgsrapport på alle boligtransaksjoner som legges ut i det åpne marked.

I media har Forbrukerrådet beskyldt oss for å være i mot boligsalgsrapport. En slik uredelighet er ikke et Forbrukerråd verdig.

INNSKRENKING AV FORBRUKERNES VALGFRIHET

Forbrukerrådet har gått aktivt inn for at det skal bli ulovlig å engasjere en megler før en har valgt takstmann, for å unngå utidig press på takstmennene. Vi har med andre ord et Forbrukerråd som vil begrense forbrukernes valgfrihet, til selv å gjøre vurderingen om de ønsker å gå til en takstmann eller megler først.

Årsaken til Forbrukerrådets holdning er det de mener er ”eiendomsmeglernes makt” over takseringsbransjen, noe som gir press der meglere dikterer takstmennene til å sette en annen verditakst enn det takstmann ønsker.

Det Forbrukerrådet velger å se bort fra er at alle kan kalle seg takstmann (megler er beskyttet tittel og krever 5 års utdannelse), det finnes ingen kompetansekrav. I mange situasjoner er det behov for å rettlede en takstmann i riktig retning. Det er en meglers plikt, av hensyn til boligselger.

Forbrukerrådet vil heller at forbrukerne skal slå opp på Gule sider for å finne egnet takstmann, uten noe form for kvalitetssikring.

Dette er risikosport for forbrukerne og useriøst av Forbrukerrådet.

ARGUMENTERER SPEKULATIVT OG MED USANNHETER

Et siste av mange andre eksempler  er et brev Forbrukerrådet sendte Finansdepartementet. I dette brevet skulle Forbrukerrådet dokumentere at eiendomsmeglerne uansett ikke har et ansvar i forbindelse med boligtransaksjoner.

Forbrukerrådet trekker frem en klagenemndsdom der megler ble frikjent da han hadde informert om flere hundre tusen kroner feil fellesgjeld i salgsoppgaven. Det Forbrukerrådet unnlater å skrive i brevet til departementet er at eiendomsmegler hadde rekvirert opplysningene fra forretningsfører, som hadde gitt feil tall til megler. Da har selvfølgelig ikke megler ansvaret for den feilaktige opplysningen. Hadde forretningsfører opplyst riktig, men megler skrevet feil, så finnes det flere dommer som har gitt megler ansvaret.

Dette er spekulativt og useriøst av Forbrukerrådet.

Jeg kan ikke forstå at ikke Forbrukerrådet velger en god dialog fremfor en aggresiv mediaskittkasting mot bransjen, jeg er sikker på at en god dialog hadde vært mer fruktbart for å oppnå gode resultater for forbrukerne.

Etter å ha jobbet tett opp mot Forbrukerrådet de siste tre årene har jeg erfart et Forbrukerråd som misbruker sin rolle og posisjon kynisk. Det er skummelt å se et Forbrukerråd som så til de grader mangler evnen til å se perspektiver i problemstillinger, som så klart har forhåndskonkludert i en rekke saker og som bevisst farer med misforståelser i sin kommunikasjon, som mange vil karakterisere som direkte løgn.

Jeg har opplevd et Forbrukerråd som ser på sin rolle som heksejeger og som gir blaffen i at det også står forbrukere og brenner på bålet.

Med det er håp, som den anonyme brevet avslutter med;

”Det finnes mange redelige ansatte i Forbrukerrådet og vi er ikke komfortable med det sporet vi nå er inne i”.  

Vi har tidligere hatt et utmerket samarbeid med Forbrukerrådet, der vi har diskutert mange gode saker til forbrukernes beste. Vi ønsker oss gjerne tilbake dit, men det ser vanskelig ut med dagens politiske ledelse.

Jeg velger meg april

Undertegnede og flere andre boligeksperter har lenge klaget over for lav tilbudsside i boligmarkedet. Den lave tilbudssiden har skapt et stort etterspørselspress på boliger som har ligget ute. Det er den enkle årsaken til den sterke boligprisveksten vi har sett hittil i år.

Nå som apriltallene er lagt frem så er det enkelt å konkludere med at faren er over for denne gang. Samtidig som boligene i april nesten aldri har blitt solgt så raskt, og det heller ikke er blitt solgt så mange (når vi tar hensyn til påsken), så har boligprisene gått ned 0,3 %. Det er faktisk svakere enn normalt, april pleier å gi en moderat stigning.

Nå er 0,3 % nedgang svært lite, og er i seg selv ikke noe vi normalt bruker store bokstaver for å beskrive. Jeg mener likevel at denne nedgangen er et kraftig sunnhetstegn for det norske boligmarkedet, og gjør at Øystein Olsen ikke trenger å ligge søvnløshet om natten for å roe boligmarkedet med høyere renter.

Boligmarkedet har lenge blitt beskrevet som overopphetet. Det er riktig at vi har lagt bak oss et svært sterkt første kvartal, men første kvartal har nesten alltid vært sterkt. Vi har det siste året hatt en prisvekst på 8 %, men det er store forskjeller både regionalt og på boligtyper. Et eksempel er eneboliger som har steget under 4% på et år, et nivå som få vil karakterisere som en prisboble.

Og selv om gjeldsnivået til nordmenn er historisk høyt, så er nordmenns evne til å håndtere nivåene absolutt under kontroll og gjeldsveksten er heller ikke faretruende høy.

I sum vitner det om et boligmarkedet med et bærekraftig og sterkt fundament, som også vil tåle tøffere tider (Les; høyere renter, øke arbeidsledighet osv)

Vi ser nå svært høy aktivitet i boligmarkedet uten at boligprisene stiger. Hva skyldes dette?

1. Nye boligprosjekter har kommet ut i markedet, og boligkjøperne har nå mye mer å velge i enn på lenge. Når det i tillegg rapporteres om at salgene går bra så blir det færre potensielle kjøpere på hvert salgsobjekt. Vi har lenge pekt på dette som nøkkelen for et stabilt boligmarked, og nå ser vi at det nærmer seg en stabilisering nok en gang. Men det måtte stigende boligpriser til for at prosjektene skulle komme ut på markedet.
2. Vårflommen. Fredag 29. april ble nesten 1000 boliger lagt ut på FINN. Det er lenge siden volumet har økt såpass mye, og det tyder på at vårflommen er på vei.

I perioden vi går inn i vil markedet også endre karakter.

Nå har vi vært inne i noen måneder der det helt klart har vært selgers marked i store deler av landet. Den skjevheten der etterspørselen har vært mye større enn tilbudsssiden har allerede endret seg mange steder, og med en større balanse vil vi se færre interessenter på visningene og færre budgivere på hver bolig. Tempoet vil nok gå ned noe, men det vil bli høy omsetning. Men det er først og fremst de boligselgerne som ikke forventer prisrekord i nabolaget som nå vil få solgt. Det blir sannsynligvis lengre mellom prisrekorder fremover. Og godt er det!

For en som jobber midt i boligmarkedet er det derfor enkelt å gjøre som Bjørnstjerne Bjørnson, jeg velger meg april. Et velfungerende boligmarked med forutsigbare priser, der selgerne og kjøperne finner hverandre. Et slikt marked erpositivt for hele den norske økonomien.

Kaffelatte generasjonen sliter med den Gordiske knuten

7. april inviterte NBBL Heikki Holmås fra SV, Henrik Asheim fra Høyre, Margareth Eide Hillested fra SP, Geir Ove Skogø i USBL og undertegnende til boligpolitisk debatt.

Temaet var førstegangskjøperne og boligmarkedet, en Gordisk knute i dagens boligmarked.

Den unge generasjonen bærer åpenbare preg av å være en ”kaffe latte-generasjon”, der det for mange er viktigere å bo i nærheten av kaffebaren enn marka eller offentlig kommunikasjon. Men realitetene tar raskt inn en førstegangskjøper, for de fleste blir det ikke snakk om hvor man kan kjøpe, det er mer om man får kjøpt sin første bolig.

For det første er det i dag praktisk talt umulig å få seg lån som ung uten hjelp. Etter det finansielle jordskjelvet finanskrisen tross alt var, har Finanstilsynet strammet kraftig inn på bankenes utlånsmuligheter. Uten tilleggssikkerhet kreves det 10 % egenkapital for å låne penger, en umulig situasjon for mange unge. De sitter da fastlåst i et knalldyrt leiemarked mens de sparer penger. Samtidig stiger boligprisene ytterligere, slik at terskelen blir enda høyere.

Dagens boligtapere er de som ikke kommer seg inn i boligmarkedet!

Det er derfor svært viktig å bruke Husbankens startlån aktivt for å få unge inn i markedet. Men en av de store utfordringene med startlån-ordningen er at kommunene må ta høyrisiko-elementet i lånene, og kommuner med dårlig råd ikke nødvendigvis motiveres av å ta denne risikoen. Dessuten er det for mange kommuner viktigere å få inn mer inntektsbringende ”skattekunder” enn førstegangskjøperne når de regulerer tomteområder.

Men selv med skriftlig lånebevis møter førstegangskjøperne utfordringer. De skal jo finne et sted å bo, og de må jo bo der de trenger bolig, nemlig innenfor rekkevidde til jobb eller skole.

Problemet er at når en gjennomsnittsleilighet i de største byene koster rundt kr 40.000,- per kvadratmeter, så er terskelen for å komme inn veldig høy.

Den beste løsningen for å motvirke de høye prisene er å bygge nok boliger, men det er nesten ingen utbyggere i dag som bygger prosjekter tilpasset førstegangskjøperne. De siste årene har det kommet en rekke krav som har gjort nettopp de mindre leilighetene mye dyrere, enten vi snakker om universell utforming, energikrav, uavhengig sluttkontroll, elektroforskrifter, økte garantikrav osv osv. En rekke gode tiltak som dessverre har en betydelig negativ konsekvens i en vesentlig høyere pris.

Et prosjekt med leiligheter på 30 kvm (typisk for førstegangskjøperne) koster ca kr 20.000,- pr/kvm mer å bygge i dag enn for 5 år siden, viser analyser uformet av Selvaag.

Konsekvensen er at prosjekter for førstegangskjøpere ikke blir bygd, noe som igjen gir mindre tilbudsside som da presser boligprisene i det totale boligmarkedet oppover. 

Vi har i lang tid ropt at politikerne må komme på banen for å sikre stabil boligbygging. Befolkningen i Norge vokser årlig med 60.000 mennesker, når vi de siste årene har bygget ca 20.000 boliger så ser alle utfordringene.

I sagnet om den gordiske knuten kom Aleksander den Store og fant løsningen. Vi trenger en politiker som tar Aleksander sin rolle, en politiker som gjør stabil boligbygging til en kampsak.

Vi må sikre nok boliger til førstegangskjøperne for å gjøre inngangsbilletten overkommelig. Vi må få et fleksibelt regelverk, mer effektive og offensive kommuner og rimeligere byggeprosjekter. Vi må ha tilgjengeliggjøring av nok tomteareal.  

Men først og fremst må vi ha en helhetlig boligpolitikk, den finnes ikke i dag!

Heikki Holmås avsluttet debatten med en erkjennelse, som jeg mener er viktig og nødvendig;

”Vi har dyttet ansvaret om nok boligbygging ut i kommunene. Det er et problem!”

Det er en god begynnelse å erkjenne at ”Stabil boligbygging” er et ansvar som bør ligge på mange flere enn kommunene. Men vi trenger store endringer , og ord må bli handling for å bli den norske boligmarkedets Aleksander den Store.

Stabil boligbygging – NÅ!

Vi har vært gjennom noen måneder med kraftig boligprisvekst. De månedene veksten har vart har det vært snakket mye om eskalerende boligpriser grunnet lav rente, skattesystemet og/eller løssluppen utlånspolitikk hos bankene.

Selv om renten og skattesystemet kan ha innvirkning på markedet, er dette i verste fall mindre påvirkning på oppgangen den siste tiden. Bankene skal, i motsetning til i 2006 og 2007, slippe å få skylden. Utlånspolitikken til bankene er mer restriktiv nå enn den har vært tidligere i gode tider. 

Hovedårsaken til boligprisoppgangen er utvilsomt for lite boligbygging . Vi har de siste årene bygd ca 20.000 boliger hvert år, mens det estimeres et behov på et sted mellom 30.000 og 40.000. Det sier seg da selv at det er et skrikende behov der ute!

Fortsetter dette vil vi bygge oss ned i en boligkrise i dette landet!

Krisen kan i verste fall gi en usunn boligprisvekst, som til slutt vil resultere i enorme svingninger i boligprisene. Dette er en betydelig trussel mot norsk økonomi, som ikke løses gjennom endret skattesystem eller strengere banker. Stabile boligpriser sikres ved å tilrettelegge for bygging av nok boliger..

Vi ser nå at tilbudssiden er i ferd med å bedre seg i markedet, det er derfor grunn til optimisme når det gjelder prisutviklingen, vi nærmer oss en utflating.

Vi mener likevel at temaet STABIL BOLIGBYGGING må komme mye høyere på den politiske agendaen, norske husholdningers økonomi er bygget rundt hus og hjem, dette er viktig for absolutt alle i Norges land.

Vi savner en nasjonal plan som sikrer nok boligmasse i Norge. Det er i dag 5-6 ulike departementer som regulerer ulike deler av boligmarkedet. Kommunene styrer hvilke prosjekter som kommer hvor, mens fylkeskommune og/eller staten trekkes inn når man snakker om utbygging av infrastruktur, veinett og/eller offentlig kommunikasjon. Alle ser hvilke politiske utfordringer vi står ovenfor da. Ansvaret for norsk boligpolitikk er med andre ord gjennomført diversifisert mellom ulike departementer og mellom kommune og stat.

Vi må kunne stille enda strengere krav til kommune, vi trenger tilgjengeliggjøring av tomter, vi trenger effektive saksbehandlingsprosesser og vi trenger ikke flere fordyrende regler, som i verste fall medfører at mange prosjekter aldri ser dagens lys.

Vi har en rekke forslag til løsninger, men det viktigste er at politikerne nå setter boligbygging  på dagsorden.

Det trengs, for vi ser absolutt ingen rød tråd i boligpolitikken i Norge i dag!

Nå må alle ta et ansvar!

De siste årene har vi endelig klart å snu oppfatningen av bransjen. Jeg får stadig hyggelig bekreftelser på at mange oppfatter bransjen som mye mer seriøs, vi har tatt store steg omdømmemessig. Men det tar uhyre kort tid å rive ned det som det har tett år å bygge opp. Hvis vi skal oppnå det omdømme vi mener vi fortjener så må vi alle ta et ansvar.

Ansvaret går på veldig mye mer enn å megle eiendom. Det handler om mye mer enn å skape fornøyde selgere og kjøpere.

Det handler om hvilket inntrykk du etterlater deg til enhver tid. Et omdømme dannes på summen av de stolte øyeblikkene.

Markedet vi jobber i er bedre enn på lenge, og det forplikter oss alle til å tenke oss om. Vi må nå opptre fornuftig og nøkternt, men de siste ukene har vi dessverre erfart flere situasjoner som heller bygger omdømme ned enn opp.

Dagens Næringsliv hadde lørdag 13. mars en reportasje om bransjens nye ”supermeglere”. Jeg er helt sikker på at mange, og kanskje alle, av de omtalte meglerne er flinke til å både skape gode salg og fornøyde kunder.

Det som er trist er at det etterlater et inntrykk av en bransje med lykkejegere som er ute etter ”neste salg” og som tjener millionlønninger og kjører dyre biler.

Dette er ikke et inntrykk som samsvarer med den opplevelsen bransjen selv har om seg selv. Slike inntrykk er svært uheldige når vi skal jobbe inn mot politikere, det offentlige, media og opinionen. Det er vanskelig å nå gjennom med budskap om en bransje med pressede marginer og som først og fremst er ute etter å drive etter skikkelig prinsipper i en skikkelig bransje. Slike reportasjer gir en mye brattere motbakke før vi når målseilet!

Når vi denne uken får oppslag om både falske bud (Bergen) og megler som selger bolig selv (Oslo), så ser vi en klar tendens i at de negative sakene kommer tettere.

Det å ta avstand fra ulovligheter bør være enkelt, men selv lovlige handlinger kan ha uheldige virkninger. En god moral viser gjennom riktige og gode beslutninger når du møter problemstillinger som ikke reguleres av lover og regler.

En megler skal alltid utvise en god moral, det skal bygge vårt omdømme!

Over tid får vi det omdømme vi fortjener. Da må vi alle stå sammen og fronte en bransje som står for tillit, seriøsitet, hardt arbeid og sunne verdier. 

Men vi må altså begynne med oss selv!

NEF – viktigere enn noen sinne

Norges Eiendomsmeglerforbund runder i disse dager 2.000 medlemmer. Vi har opplevd en gledelig økning hele det siste året, og ekstra gledelig er det å se at antall eiendomsmeglere i forbundet også har økt etter at vi har åpnet for nye medlemskategorier. Dette viser hvor riktig beslutningen vår var.

Vi har i NEF lange tradisjoner om å være den ledende og sentrale kursleverandøren til bransjen. Nå som vi har fått lovpålagt etterutdanning, for øvrig et nivå NEF medlemmer har hatt som krav i mange år, så åpner det seg et mye større marked. Det igjen skaper store muligheter for oss, samtidig som vi ser en skjerpet konkurranse fra eksterne kursleverandører og kjedenes internkurs.

Vår rolle må alltid være at NEF er en garantist for kvalitet. Men kvalitet koster, og da vil vi nok se at det er kurs som ofte er billigere enn det NEF klarer å levere. Men med den tyngden og erfaringen NEF har så vil vi nok også i fremtiden være attraktive både på de store konferansene og enkeltkurs.

Men vel så viktig er likevel NEF som bransjens frontkjemper. Vi skal være ditt talerør, enten vi skal holde fanen høyt i media eller i våre møter med Finanstilsynet, forbrukermyndigheter, politikere, departementer osv osv

Eiendomsmeglerbransjen har i mange år slitt med anseelsen. Selv om mange av oss opplever dette som ufortjent, er det noe vi må ta alvorlig. Det å bygge opp omdømme til bransjen er en tidkrevende prosess.

I mange samtaler med Finanstilsynet, Forbrukerombudet, politikere, journalister osv får vi som bransje mye skryt. De som følger oss tett ser en bransje som har gjennomgått en stor forandring, og som jobber seriøst og hardt for å gjøre en best mulig jobb.  De som ikke følger oss like tett har dessverre ikke like positivt inntrykk. Det å endre virkelighetsoppfatningen hos forbrukerne er en utrolig mye lengre og tidkrevende prosess.

Vi er avhengig av at hver enkelt megler leverer slik vi ønsker vårt omdømme skal være. Jeg har sagt flere ganger at en eiendomsmegler skal skape stolte øyeblikk i hverdagen, og det er summen av disse stolte øyeblikkene som skaper bransjens omdømme. Dette ansvaret ligger på hver og en av oss.

Samtidig skal vi i NEF være din frontkjemper for å bedre omdømme. Vår klare mediastrategi er å snakke med en klar, tydelig og ærlig stemme. Det å være ærlig i budskapet skaper tillit!

NEF er blitt viktigere enn noensinne, som frontkjemper for megleres stolte øyeblikk!