Sosiale medier er absolutt ikke fremtiden. Den som påstår det følger ikke med, "toget" sosiale medier er i ferd med å forlate perrongen. Sosiale medier er nåtiden!
Vi i Eie har det siste året jobbet med en strategi på bruk av sosiale medier. Rådgivere i faget råder klart at; Hold deg unna hvis du ikke har noe fornuftig å si.
Men vi i Eie Eiendomsmegling har absolutt noe fornuftig å si. Hver dag poster vi bolignyheter på Facebook og Twitter, for på den måten spre boligkunnskap ut til alle våre venner. Ingenting innovativt og banebrytende i det. Bare nyttig informasjon tilgjenliggjort til de som er interessert.
Men nå kan vi presentere det vi tror er en verdenspremiere; nemlig markedsføring av hele vår boligportefølje på Facebook. Som første norske eiendomsmeglerkjede gjør Eie sin boligportefølje søkbar på Facebook.
I tillegg til å søke blant alle våre boliger og hytter, kan du sjekke ut aktuelle visninger og dessuten finne kontaktinfo til alle våre kontorer og/eller meglere i kjeden. Alt dette kommer som herlig supplement til vår allerede levende vegg.
Gå inn på facebook/eieeiendom og sjekk ut våre nye sider!
Velbekomme.
søndag 30. oktober 2011
fredag 7. oktober 2011
Jeg hadde vært flau!
Da har Regjeringen lagt frem nok et statsbudsjett, og denne gangen strammere enn på lenge. Et stramt statsbudsjett var i tråd med forventetingene.
Men innenfor rammene til budsjettet var det absolutt muligheter og de fleste mener nå at det er nødvendig å ta noen grep i norsk boligpolitikk. Men det kommunalminister Liv Signe Navarsete presenterte i går ville jeg vært flau av å presentere hvis jeg var henne.
Kommunalministeren ser ikke ut til å ta inn over seg at det nå snart er en enhetlig konsensus om at vi har et skrikende behov for en mer helhetlig boligpolitikk. I de tiltakene som regjeringen presenterte i går, var det ikke ett eneste forslag som tar for seg behovet for å sikre nok boligbygging. Ikke ett eneste!
Det bør ikke overraske noen. Kommunalminister Navarsete gikk faktisk ut i DN denne uken og sammenlignet vårt forslag om eget boligdepartmenet/boligminister med planøkonomi fra 50- og 60 - tallet. Jeg forstår på ingen måten sammenhengen, men utspillet til Navarsete er kanskje det mest useriøse jeg har sett på lenge. Hun sitter som skipper på skuta for boligpolitikk i Norge og parerer konstruktive forslag til forbedringer med å kategoriserere det som planøkonomi...
En stor andel av den sterke boligprisveksten de siste årene er politikerstyrt, fra regjeringshold ved stadig komme med kostnadskrevende krav til utbyggerne, fra kommumehold ved å ikke ta helhetlig ansvar og/eller ikke ha nødvendig fagkompetanse. Disse forholdene har jeg skrevet/snakket om utallelige ganger.
Hva var det så Regjeringen kom med av boligpolitiske tiltak i går?
De har lenge varslet styrking av innsatsen for vanskeligsstilte, et bra og i mine øyne selvfølgelige fokus.
I tillegg har de varslet tilskudd for bostedetablering i distriktene..... Hvor Regjeringen har fått det fra at det er her Norges boligpolitiske utfordringer ligger lurer jeg virkelig på. Snakk om å sove i timen!
Jeg hadde vært flau hvis jeg var ansvarlig for dagens boligpolitiske program fra Regjeringen. Eneste trøsten er at fokuset kan bare bli bedre.
Men innenfor rammene til budsjettet var det absolutt muligheter og de fleste mener nå at det er nødvendig å ta noen grep i norsk boligpolitikk. Men det kommunalminister Liv Signe Navarsete presenterte i går ville jeg vært flau av å presentere hvis jeg var henne.
Kommunalministeren ser ikke ut til å ta inn over seg at det nå snart er en enhetlig konsensus om at vi har et skrikende behov for en mer helhetlig boligpolitikk. I de tiltakene som regjeringen presenterte i går, var det ikke ett eneste forslag som tar for seg behovet for å sikre nok boligbygging. Ikke ett eneste!
Det bør ikke overraske noen. Kommunalminister Navarsete gikk faktisk ut i DN denne uken og sammenlignet vårt forslag om eget boligdepartmenet/boligminister med planøkonomi fra 50- og 60 - tallet. Jeg forstår på ingen måten sammenhengen, men utspillet til Navarsete er kanskje det mest useriøse jeg har sett på lenge. Hun sitter som skipper på skuta for boligpolitikk i Norge og parerer konstruktive forslag til forbedringer med å kategoriserere det som planøkonomi...
En stor andel av den sterke boligprisveksten de siste årene er politikerstyrt, fra regjeringshold ved stadig komme med kostnadskrevende krav til utbyggerne, fra kommumehold ved å ikke ta helhetlig ansvar og/eller ikke ha nødvendig fagkompetanse. Disse forholdene har jeg skrevet/snakket om utallelige ganger.
Hva var det så Regjeringen kom med av boligpolitiske tiltak i går?
De har lenge varslet styrking av innsatsen for vanskeligsstilte, et bra og i mine øyne selvfølgelige fokus.
I tillegg har de varslet tilskudd for bostedetablering i distriktene..... Hvor Regjeringen har fått det fra at det er her Norges boligpolitiske utfordringer ligger lurer jeg virkelig på. Snakk om å sove i timen!
Jeg hadde vært flau hvis jeg var ansvarlig for dagens boligpolitiske program fra Regjeringen. Eneste trøsten er at fokuset kan bare bli bedre.
onsdag 28. september 2011
Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet
Timing is everything – hetes det. Dårligere timing enn dette skal du lete lenge etter. Finanstilsynet har i dag varslet mulige tiltak for å stramme inn boligfinansieringen, de er som vanlig bekymret for gjeldsveksten hos husholdningene og et overopphetet boligmarked.
Finanstilsynets bekymring er ikke ny. Det er likevel uklokt å se på gjeldsveksten isolert. Parallelt med gjeldsveksten har vi aldri hatt større verdier hos husholdningene og ikke minst rekordhøye lønnsinntekter.
Morten Baltzersen har som ny leder i Finanstilsynet vist at nye koster ikke nødvendigvis koster bedre. Jeg vet ikke om det er stolleken i den økonomiske makteliten i Norge som gir så lite nytt tankegods. Det er likevel grunn til å spørre seg om det snart er behov for å få inn noen nye tanker som kan utfordre de ”sannhetene” som råder.
Baltzersen har raskt kommet med en diagnose om et overopphetet boligmarked. Selv om prisene siden mars i år har økt med kun 2,5 % og boligbyggingen er i gang for alvor, så kommer han i dag med en medisin som han mener vil dempe boligprisveksten.
Medisinen vil virke, ingen tvil om det, men på en helt annen måte enn det som er intensjonen.
Finanstilsynet har i dag kommet med forslag som vil kunne øke klasseskillet i Norge dramatisk. Førstegangskjøperne har snart ingen mulighet å komme seg inn på markedet uten hjelp, og boligtaperne er historisk sett de som står utenfor markedet.
Riktig medisin er stimulanse til mer boligbygging. Utvilsomt det beste virkemiddelet og der fokuset bør være!
Og er virkelig gjeldsveksten så høy som det påstås? I følge ferske analyser fra Eiendomsverdi, basert på SSB sine tall, ligger gjeldsveksten i år an til og bli den laveste siden 1995. Grunnet den sterke inntektsveksten bruker vi i tillegg langt mindre av inntekten vår på lånekostnader enn hva som har vært ”normalt” de siste 20 årene.
Bankene har siden finanskrisen håndtert retningslinjene fra Finanstilsynet (fra 2010) på en god måte. Vi har tillit til at de vil gjøre det også i fremtiden, og mener at dagens medisin fra Finanstilsynet er feilmedisinering med alvorlige bivirkninger.
Økt klasseskille, hilsen Finanstilsynet.
mandag 26. september 2011
Forbrukernes verste fiende!
Ja, da var Forbrukerrådet i gang igjen. I Finansavisen går forbrukerpolitisk rådgiver, Aleksander Myrvold, ut med påstanden om at privatkjøp er like trygt som et meglerkjøp.
Som vanlig kommer Forbrukerrådet med en rekke udokumenterte påstander og usannheter. Myrvold har et utrolig lettvint forhold til problemstillingen, dessverre rammer det forbrukere som lytter til rådene hans.
Dette har tydeligvis blitt en prestisjesak, og jeg vet ikke om det er tap av ansikt når det ikke har blitt noen særlig økning i privatsalget, til tross for Forbrukerrådets harde propaganda. Det at forbrukerne fremdeles velger å gå til megler vil noen tolke er fordi det er det tryggeste, men det er en sannhet Forbrukerrådet tydeligvis vil til livs.
Forbrukerrådets heksejakt mot meglerbransjen er blitt lagt merke til over det ganske land, langt utover meglerbransjen. Men vi skal tåle denne heksejakten, selv om vi fremdeles ikke skjønner at Forbrukerrådet først kjemper for 5 års utdannelse for å kunne være eiendomsmegler, for så i neste runde bagatellisere ansvaret og kompleksiteten i yrket når de sier det er så enkelt at en boligselger gjøre det like bra selv.
Skulle tro Forbrukerrådet mener at vi eiendomsmeglere trenger 5 år på å lære oss Forbrukerrådets 10 selgervettregler!
Det som likevel er mest alvorlig er at Forbrukerrådet dytter både boligselgere og boligkjøpere inn i et juridisk minefelt.
Boligselger
En boligselger får ved å selge selv ansvaret for å innhente all informasjon om boligen, ikke minst kontrollere opplysningene og til slutt videreformidle til kjøperne informasjon som er viktig på en balansert og god måte.
De færreste boligselgerne vil allerede her se at dette er et juridisk ansvar de ikke vil ta på seg.
For de som likevel går videre så er tiden kommet til annonsering. Boligen skal annonseres på en riktig måte, og det er nå viktig å ikke ”love for mye”. Minefeltet er likevel størst når man kommer til selve forhandlingene. Her er det utallelige muligheter for å trå feil.
Boligkjøper
For boligkjøperen er det i midlertidig enda større risiko. Forbrukerrådet mener en boligkjøper handler like trygt av en privatperson som er amatør og med en sterk egeninteresse, enn gjennom en eiendomsmegler med 5 års utdannelse og som har som oppgave å være en mellommann.
Dessuten er en eiendomsmegler omfattet av strenge forsikringsordninger og et betydelig regelverk en privat boligselger ikke er, en faktaopplysning Forbrukerrådet av en eller annen grunn aldri kommenterer.
Dessuten har jeg aldri sett Forbrukerrådet kommentere hvilken tillit en boligkjøper skal ha til en boligselger, som en boligselger som har en ekstrem egeninteresse i salget, og som ikke må dokumentere andre bud eller informere om kvaliteten på andre bud.
Jeg kan fortsette argumentasjonen i det uendelige, men jeg tror de aller fleste av dere har forstått budskapet.
Nå må snart noen sette ned foten, Forbrukerrådet som skal være forbrukernes beste venn er i ferd med å bli forbrukernes verste fiende.
Det er vel ikke riktig?
søndag 18. september 2011
Regjeringen må nå vise handlingskraft
Jeg har hørt at en god ting ikke kan sies for ofte.
Politikerne må nå på banen, boligprisveksten vi har sett de siste årene er langt på vei politikerstyrt, og det er få tegn til bedring hos mange politikere.
Det er mange årsaker til den sterke boligprisveksten, men for lite boligbygging, sterk innenlandsk økonomi, lav rente og nærmest full sysselsetting er de sterkeste årsakene, kanskje nettopp i den rekkefølgen.
Vi har de siste to årene skreket høyt om behovet for tiltak for å stimluere til mer boligbygging. Men vi har tvert i mot sett det motsatte. I en tid der boligbyggingen er lav har politikerne kommet med en rekke fordyrende krav, og kommunene har vist svært variert interesse i å sikre nok bygging. De fleste kommuner tar ikke det helhetlige ansvaret.
Nå som høyrevinden har bredt seg over landet, blir det spennende å se om dette følges opp i politisk vilje til å gjøre nødvendige grep. Det er ingen automatikk at Høyre går foran, Bærum har som eksempel i lang tid vært en av "verstingene" for å sikre nok boligbygging.
Det er likevel grunn til å være optimist, flere og flere politikere har våknet! Flere ser nå at mye av ansvaret for den lave boligbyggingen ligger hos dem, og med nye mannskaper i kommunestyrene vil forhåpentligvis fokuset bli enda større.
Men boligbyggingen er langt fra kun et kommunalt ansvar, et slikt syn har kommunalminister Navarsete kommet unna med altfor lenge. Det er fra regjeringshold vi har de fordyrenede kravene, samt har staten et stort ansvar for å sikre en infrastruktur som skal tåle nødvendig boligbygging.
Det var derfor svært skuffende å se Regjeringen nedsette et boligutvalg som i sitt mandat ikke fikk muligheten til å vurdere den helhetlig boligpolitikken. Det var sosial boligbyggingen som var høyeste prioritet, og utvalget konsentrerte seg da om boligforhold for 3 % av befolkningen. Nå som utvalgsrapporten er levert er tiden overmoden for å konsentrere seg om de øvrige 97 %.
Regjeringen må nå vise handlekraft og nedsette et nytt boligutvalg, som i sitt mandat skal foreslå tiltak for å sikre en helhetlig boligpolitikk.
Boligutvalget bør inkludere aktører som boligbyggere og eiendomsmeglere, som i det daglige opplever mange av de utfordringene som finnes.
I følge bl.a. SSB og Nordea går vi nå inn i flere år med betydelig økning i prisene. Hovedargumentet er for lite boligbygging, og hvis de har rett, så har vi dårlig tid...
Politikerne må nå på banen, boligprisveksten vi har sett de siste årene er langt på vei politikerstyrt, og det er få tegn til bedring hos mange politikere.
Det er mange årsaker til den sterke boligprisveksten, men for lite boligbygging, sterk innenlandsk økonomi, lav rente og nærmest full sysselsetting er de sterkeste årsakene, kanskje nettopp i den rekkefølgen.
Vi har de siste to årene skreket høyt om behovet for tiltak for å stimluere til mer boligbygging. Men vi har tvert i mot sett det motsatte. I en tid der boligbyggingen er lav har politikerne kommet med en rekke fordyrende krav, og kommunene har vist svært variert interesse i å sikre nok bygging. De fleste kommuner tar ikke det helhetlige ansvaret.
Nå som høyrevinden har bredt seg over landet, blir det spennende å se om dette følges opp i politisk vilje til å gjøre nødvendige grep. Det er ingen automatikk at Høyre går foran, Bærum har som eksempel i lang tid vært en av "verstingene" for å sikre nok boligbygging.
Det er likevel grunn til å være optimist, flere og flere politikere har våknet! Flere ser nå at mye av ansvaret for den lave boligbyggingen ligger hos dem, og med nye mannskaper i kommunestyrene vil forhåpentligvis fokuset bli enda større.
Men boligbyggingen er langt fra kun et kommunalt ansvar, et slikt syn har kommunalminister Navarsete kommet unna med altfor lenge. Det er fra regjeringshold vi har de fordyrenede kravene, samt har staten et stort ansvar for å sikre en infrastruktur som skal tåle nødvendig boligbygging.
Det var derfor svært skuffende å se Regjeringen nedsette et boligutvalg som i sitt mandat ikke fikk muligheten til å vurdere den helhetlig boligpolitikken. Det var sosial boligbyggingen som var høyeste prioritet, og utvalget konsentrerte seg da om boligforhold for 3 % av befolkningen. Nå som utvalgsrapporten er levert er tiden overmoden for å konsentrere seg om de øvrige 97 %.
Regjeringen må nå vise handlekraft og nedsette et nytt boligutvalg, som i sitt mandat skal foreslå tiltak for å sikre en helhetlig boligpolitikk.
Boligutvalget bør inkludere aktører som boligbyggere og eiendomsmeglere, som i det daglige opplever mange av de utfordringene som finnes.
I følge bl.a. SSB og Nordea går vi nå inn i flere år med betydelig økning i prisene. Hovedargumentet er for lite boligbygging, og hvis de har rett, så har vi dårlig tid...
tirsdag 16. august 2011
Slå av CAPS LOCK!
Økonomisidene har de siste ukene vært preget av krigstyper, der den økonomiske situasjonen i "resten av verden" tydeligvis vil føre til krakk her til lands. I forrige uke ble jeg daglig kontaktet av ulike redaksjoner med spørsmål om boligmarkedet nå ville falle, ja kanskje stupe.
Mange land har utvilsomt tøffe tider foran seg. Det spesielle nå var at panikken vi så på børser verden over først og fremst kom som en kollektiv erkjennelse av krise, fremfor konkrete situasjoner som dyttet markedet utfor stupet.
Det har lenge vært kjent at mange europeiske land og USA må stramme inn kraftig for å få kontroll på de store gjeldsforpliktelsene. Dette vil gjøre vondt, og effektene vil først og fremst være av langsiktig karakter.
Når vi nå er inne i en såpass krevende og uoversiktelig situasjon, vil det naturlig nok skape usikkerhet. Det var usikkerheten som tok tak i børsene i forrige uke. Fallet overrasket likevel de aller fleste økonomene, flere sjefsøkonomer antydet at panikken overtok for fornuften.
Forsidene bar likevel preg av at vi nå plutselig var tilbake til sene høstmåneder i 2008. Det hele toppet seg med en blodrød forside i Finansavisen med børsen i bakgrunnen, en symbolikk som ikke var til å misforstå. Nå var det bare å kle seg for dårlig vær!
Men er været egentlig så dårlig?
De fleste kriserammede land viser nå en vilje til å gjennomføre de nødvendige innstrammingene. Det er også ikke bare et kollektivt ansvar men også en kollektiv behov for at en skal komme seg gjennom dette, kollaps i et land vil vil kunne dra med seg andre land i dragsuget. Det er ingen interessert i!
Dessuten peker de aller fleste piler i Norge fremdeles oppover. Vi har nesten ikke arbeidsledighet, stabil lønnsvekst og lav rente. Det er vel ingen overdrivelse og si at de aller fleste nordmenn sitter i en trygg og god situasjon.
Utfordringer kan utvilsomt komme, men de aller aller fleste opplever ikke å være berørt. For boligmarkedets del er bekymringen heller ikke stor. Beslutningen om å flytte på seg baserer seg først og fremst på sin egen økonomi, og for de aller fleste er den som sagt god. Når vi i tillegg har bygget altfor lite boliger i mange år nå, så er det heller en sannsynlighet for oppgang enn nedgang.
Det kan derfor hende at det av og til er lurt å slå av CAPS LOCK når overskriftene lages, og heller balansere budskapet bedre.
Men det selger jo ikke flere aviser.
Mange land har utvilsomt tøffe tider foran seg. Det spesielle nå var at panikken vi så på børser verden over først og fremst kom som en kollektiv erkjennelse av krise, fremfor konkrete situasjoner som dyttet markedet utfor stupet.
Det har lenge vært kjent at mange europeiske land og USA må stramme inn kraftig for å få kontroll på de store gjeldsforpliktelsene. Dette vil gjøre vondt, og effektene vil først og fremst være av langsiktig karakter.
Når vi nå er inne i en såpass krevende og uoversiktelig situasjon, vil det naturlig nok skape usikkerhet. Det var usikkerheten som tok tak i børsene i forrige uke. Fallet overrasket likevel de aller fleste økonomene, flere sjefsøkonomer antydet at panikken overtok for fornuften.
Forsidene bar likevel preg av at vi nå plutselig var tilbake til sene høstmåneder i 2008. Det hele toppet seg med en blodrød forside i Finansavisen med børsen i bakgrunnen, en symbolikk som ikke var til å misforstå. Nå var det bare å kle seg for dårlig vær!
Men er været egentlig så dårlig?
De fleste kriserammede land viser nå en vilje til å gjennomføre de nødvendige innstrammingene. Det er også ikke bare et kollektivt ansvar men også en kollektiv behov for at en skal komme seg gjennom dette, kollaps i et land vil vil kunne dra med seg andre land i dragsuget. Det er ingen interessert i!
Dessuten peker de aller fleste piler i Norge fremdeles oppover. Vi har nesten ikke arbeidsledighet, stabil lønnsvekst og lav rente. Det er vel ingen overdrivelse og si at de aller fleste nordmenn sitter i en trygg og god situasjon.
Utfordringer kan utvilsomt komme, men de aller aller fleste opplever ikke å være berørt. For boligmarkedets del er bekymringen heller ikke stor. Beslutningen om å flytte på seg baserer seg først og fremst på sin egen økonomi, og for de aller fleste er den som sagt god. Når vi i tillegg har bygget altfor lite boliger i mange år nå, så er det heller en sannsynlighet for oppgang enn nedgang.
Det kan derfor hende at det av og til er lurt å slå av CAPS LOCK når overskriftene lages, og heller balansere budskapet bedre.
Men det selger jo ikke flere aviser.
mandag 4. juli 2011
En ny æra
Siden jeg startet i eiendomsmeglerbransjen for 15 år siden har bransjen utviklet seg i en stadig mer profesjonell retning. Vi har blitt stilt ovenfor en rekke nye og ofte mer detaljregulerende krav. Det å selge bolig er betydelig mer tidkrevende i dag, og vi har gjennom lov og forskrift blitt stilt ovenfor økte krav til infomasjon og ikke minst kompetanse, for å kunne gjennomføre et boligsalg.
I samme periode har bransjen scoret dårligere og dårligere på omdømmeundersøkelser. Dette skyldes mye et stadig økende konfliktnivå mellom selgere og kjøpere, og selv om eiendomsmeglerne sjelden har skyld i at det oppstår en konflikt, så har det dessverre vært aktører i vår bransje som ikke har vært seriøse nok.
Disse lykkejegerne har gjerne hatt null utdannelse eller kompetanse innenfor eiendomsmegling, men har "over natten" gått inn som meglere og solgt boliger. Og selv om mesteparten av bransjen har vært seriøse mennesker og selskaper med stor grad av yrkesstolthet, så har bransjen lidd mye av skaden forårsaket av lykkejegerne.
1. juli 2011 innledet vi en ny æra for bransjen. Vi har med lovgivers hjelp kvittet oss med mange av lykkejegerne og ikke minst gjort det nesten umulig for nye å komme til. I den nye æraen må alle som jobber som ansvarlig megler ha minimum tre års utdannelse og to års praksis. Kundene bør oppleve en trygghet når megleren har fem års utdannelse.
Helt siden loven fra 2008 trådte i kraft har vi sett frem til denne dagen. Nå kan vi med stor stolthet i stemmen proklamere at hele eiendomsmeglerbransjen er utdannet.
Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som markedet forventer når de skal selge bolig. Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som den seriøse delen av bransjen har gjort til seg selv lenge. Vi håndterer de viktigste verdiene til folk flest, og da skulle det bare mangle at vedkommende som skal selge boligen har god nok kompetanse til å gjøre nettopp det.
Kompetansekravet vil løfte bransjens anseelse. Men hele bransjen må nå over tid levere gode prestasjoner og gi kundene positive opplevelser, det er når kundene merker en tydelig forskjell i et lengre perspektiv at omdømme styrkes.
Men nå har startskuddet gått for den nye æraen. Det er hva vi kan kalle en god start på sommeren.
I samme periode har bransjen scoret dårligere og dårligere på omdømmeundersøkelser. Dette skyldes mye et stadig økende konfliktnivå mellom selgere og kjøpere, og selv om eiendomsmeglerne sjelden har skyld i at det oppstår en konflikt, så har det dessverre vært aktører i vår bransje som ikke har vært seriøse nok.
Disse lykkejegerne har gjerne hatt null utdannelse eller kompetanse innenfor eiendomsmegling, men har "over natten" gått inn som meglere og solgt boliger. Og selv om mesteparten av bransjen har vært seriøse mennesker og selskaper med stor grad av yrkesstolthet, så har bransjen lidd mye av skaden forårsaket av lykkejegerne.
1. juli 2011 innledet vi en ny æra for bransjen. Vi har med lovgivers hjelp kvittet oss med mange av lykkejegerne og ikke minst gjort det nesten umulig for nye å komme til. I den nye æraen må alle som jobber som ansvarlig megler ha minimum tre års utdannelse og to års praksis. Kundene bør oppleve en trygghet når megleren har fem års utdannelse.
Helt siden loven fra 2008 trådte i kraft har vi sett frem til denne dagen. Nå kan vi med stor stolthet i stemmen proklamere at hele eiendomsmeglerbransjen er utdannet.
Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som markedet forventer når de skal selge bolig. Nå har lovgiver stilt de samme kravene til kompetanse til meglerne som den seriøse delen av bransjen har gjort til seg selv lenge. Vi håndterer de viktigste verdiene til folk flest, og da skulle det bare mangle at vedkommende som skal selge boligen har god nok kompetanse til å gjøre nettopp det.
Kompetansekravet vil løfte bransjens anseelse. Men hele bransjen må nå over tid levere gode prestasjoner og gi kundene positive opplevelser, det er når kundene merker en tydelig forskjell i et lengre perspektiv at omdømme styrkes.
Men nå har startskuddet gått for den nye æraen. Det er hva vi kan kalle en god start på sommeren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)