Det bare må bli mål det

Arbeiderpartiet har det siste året vist en positiv kraft i boligpolitikken. Partiet har vist interesse i å forstå problemene, vilje til å lytte til næringen og kraft til å gjøre et stykke arbeid for å løse utfordringene. Arbeiderpartiet nedsatte et boligpolitiske utvalg i november bestående av Håkon Haugli (leder), Torgeir Micaelsen, Marianne Aasen og Lene Vågslid. Det var absolutt interesserte, kritiske og spørrende Stortingspolitikere vi i Norges Eiendomsmeglerforbundet traff i januar.

Rapporten til utvalget er nå levert, og jeg synes de fortjener honnør for at de har tatt på alvor de boligpolitiske utfordringene vi står ovenfor.

Det er også gledelig å se at mange av våre forslag nådde gjennom, det er overmodent med en boligminister iNorge, som har et samordnet embetsverk under seg med klare nasjonale og regionale mål for boligbygging. Det er også på tide med en statlig og kommunal sektor som fungerer som medspillere med felles mål om at det bygges nok boliger. Vi blir 1 millioner flere innbyggere i Norge de neste 17 årene, grep som dette må til!

Vi får heller tilgi at de ikke foreslår kommunesammenslåing som et effektivt og godt tiltak, jeg tror ikke siste ord er sagt når det gjelder det fremdeles.

Nå som Arbeiderpartiet har gjort mye av grovarbeidet med å legge frem en så detaljert tiltaksrapport, så kommer raskt forventningene om resultater. Mange av de foreslåtte tiltakene krever større strukturelle endringer og både departementer og kommuner må gjennom omfattende endringer for å kunne møte mange av de utfordringene som blir foreslått.

Men det er ikke alle tiltakene som krever lange briller…

Allerede nå kan boligbygging løftes i all arealplanlegging, der miljø, jordvern og kulturminner i alle år har fått prioritet. Boligbygging kan enkelt løftes opp som et prioritert hensyn, selv om det neppe skjer uten støy. Norsk Bondelag har tidligere i år proklamert at ikke en kvm matjord skal ofres for boliger, slike ytterliggående syn blir det heftige politiske debatt av. En debatt vi gjerne stiller opp i.   

Allerede nå kan Regjeringen øke tilskudd til kommunal infrastruktur både innenfor og på tvers av kommunegrensene. Alle de store byene har store utfordringer med å bygge ut både tilfredsstillende veinett og offentlig kommunikasjon for å møte befolkningsveksten. Vi må igangsette disse prosessene nå!

Allerede nå kan det etableres låneordninger til miljøopprydding av gammel utidsmessig bebyggelse og for strategiske tomtekjøp i kommunene. Her kan det skapes mange nye boliger raskt! Dessuten kan en allerede nå varsle at Husbankens låneramme blir styrket slik at flere vet om og kan få Startlån.

Allerede nå kan det vedtas at det ved alle nye endringer i Plan- og bygningsloven (PBL) og tilhørende forskrifter skal konsekvensutredes hvilken betydning det har på boligbyggingen. En kan også allerede nå begrense adgangen til å klage i byggesaker der det bygges i samsvar med vedtatt reguleringsplan.

Allerede nå kan Regjeringen varsle at de vil øke betydelig bygging av nye studentboliger.

Det er gjennom vinteren etablert store forventninger om at det nå skal skje noe. Spesielt er forventningene store siden det er det partiet som har den den politiske ballen som kommer med forslagene til hvordan man skal score mål.

Det bare må bli mål det.

Er Finanstilsynet en politisk aktør?

Det er ingen hemmelighet at undertegnede er en stor skeptiker til Finanstilsynets nye retningslinjer knyttet til boliglånsfinansiering. De nye retningslinjene rammer svært usosialt, og setter mange unge i en svært tøff likviditetsmessig situasjon. Vi har i etterkant fått en rekke eksempler som viser potensielle førstegangskjøpere betale opptil 50 % mer i månedlige leiesummer enn hva de ville gjort på lånekostnader hvis de hadde fått kjøpt. Og da ville de i tillegg betalt ned på egen gjeld!

Det er likevel innenfor Finanstilsynets mandat og stramme inn en usunn kredittpraksis, hvis de ser behov for det. Det kan også være fornuftig å begrense husholdningens låneopptak, vi må alle tåle en tøffere økonomisk situasjon og en betydelig høyere boliglånsrente enn dagens.

Det vi derimot stiller oss undrende til er at Finanstilsynets direktør går inn på det vi oppfatter som nye områder. Morten Baltzersen har i en rekke medieoppslag kommentert at boligprisene er for høye, og at boligprisveksten ikke er bærekraftig.

Vi er ikke enig i at dagens boligprisnivå ikke er bærekraftig, norske husholdninger vil i all hovedsak tåle en betydelig høyere rente.

Det at vi er uenige er kanskje ikke oppsiktsvekkende. Det oppsiktsvekkende er at Finanstilsynet nå ser det som sin oppgave å mene noe om boligprisutvikingen, samt og enda viktigere, gjøre grep for å begrense den.

Vi var ikke klar over at det lå innenfor Finanstilsynets mandat å mene noe om hva som er "riktig" boligprisutvikling. Hvis dette ligger innenfor mandatet stiller vi oss svært skeptisk til om dette er fornuftig.

Vi mener Finanstilsynets mandat er å sikre bankenes og lånetagernes soliditet, uavhengig av boligprisveksten. I dette ligger å legge inn forventede renteendringer som låntaker må tåle. Det er også riktig at Finanstilsynet maner til, eventuelt pålegger, at det ved lån til bolig, uten annen sikkerhet, ikke lånes ut mer enn en viss del av boligverdien, slik at sikkerheten er tilstrekkelig god også ved et pris-/verdifall.

Det er vår oppfatning at Finanstilsynet har gått altfor langt med de nye retningslinjene, men det ligger innenfor Finanstilsynets mandat, og er noe vi må respektere.

Men når man går inn på å mene noe om hva som er riktig boligprisutvikling, og beveger seg inn på grep for å gjøre noe med det, så beveger man seg inn i et politisk farvann. Hvis vi hadde hatt en helhetlig boligpolitikk i Norge de siste årene, ville vi hatt en helt annen boligbygging i dag, og da hadde vi også sett en helt annen boligprisutvikling.

Men dette er et politisk ansvar, og ligger langt utenfor Finanstilsynets mandat.

Dessuten må vi minne om at det ved behandling av siste boligmelding var enighet i et samlet Storting om at det er et mål at flest mulig eier sin egen bolig. Retningslinjene som nå er vedtatt vil stenge mange flere ute av markedet, samt gjør veien inn fryktelig lang for mange.

Vi har intet ønske om en boligprisøkning i Norge som det ikke er økonomisk grunnlag for. Men vi mener at ulike personer har ulike roller. Med sitt utspill oppfatter vi Baltzersen som en aktør i den boligpolitiske debatten, en rolle vi mener er svært uheldig.

Derfor stiger prisene også i 2012

Det å være spåmann er alltid spennende. Vi eiendomsmeglere blir ofte beskyldt for å være evig optimister, men vi har faktisk truffet nesten innertier i våre spådommer både for 2010 og 2011. Riktignok gikk vi på noen ordentlig bomskudd de to årene før, men det gjorde vel alle sammen?

Vi er nå på vei inn i nok et positivt år for boligmarkedets del. Det er likevel grunn til å være mye mer nøktern optimist i år sammenlignet med i fjor. Vi har nå en svært uoversiktelig økonomisk situasjon i Europa, og dette vil ramme oss på en eller annen måte. Det er ikke utenkelig at vi vil se en økt arbeidsledighet utover i året, og dette rammer fort boligmarkedet.

Dessuten har Finanstilsynet kommet med innstramminger i finansinstitusjonenes boliglånspraksis. Dette vil utvilsomt begrense kredittveksten og derfor redusere etterspørselen etter boliger, først og fremst fra førstegangskjøperne. Vi kan likevel kunne risikere en smitteffekt over i andre kjøpergrupper. Selv om hensikten bak Finanstilsynets tilstramming er god, så mener vi at dette tiltaket vil ramme feil, og vil presse mange over i et allerede presset leiemarked.

En annen faktor som presser prisene ned er den stadig økende boligbyggingen. Dette vil ha en dobbelt effekt, både med at tilbudsiden øker av flere boligprosjekter og at mange kjøpere i prosjektene vil legge sine boliger ut for salg når det nærmer seg ferdigstillelse.

Likevel trekker ikke disse faktorene nok til at vi får en negativ prisutvikling.

Vi har praktisk talt full sysselsetting i Norge, rekordlav boliglånsrente og stadig økende befolkningvekst. Norge har dessuten en solid økonomi, og vi har mange grep klare hvis effekten av den internasjonale uroen blir for stor.  

Norges Eiendomsmeglerforbund tror på en lavere prisvekst på boliger i 2012 enn det man opplevde i 2011. I 2012 tror NEF at prisøkningen på boliger kommer til å bli på fire prosent, mens man i 2011 til slutt endte på en prisvekst på ni prosent.

Det vil i såfall være en sunn boligprisutvikling for oss alle.

Janus viser sitt sanne ansikt

Med jevne mellomrom har det versert en debatt mellom takserings- og meglerbransjen relatert til utilbørlig press fra meglere mot takstmenn.

En eiendomsmegler er en prosjektleder i forbindelse med et boligsalg, vår oppgave er og vil alltid være og koordinere salget for en boligselger, dette inkluderer kvalitetssikringen av underleverandører som takstmann, fotograf, opplysninger fra kommunen/forretningsfører, osv.

Vi mener at forholdet eiendomsmegler/takstmann, i all hovedsak fungerer godt, der en har gjensidig respekt for hverandres rolle og funksjon. Hver dag sparrer yrkesgruppene om verdisetting og kvalitetene på boliger.

På bakgrunn av en konstruert mistenksomhet, har forbrukerrådet og takseringsbransjen fremmet et forslag om en ”rekkefølgebestemmelse” der forbrukeren ikke kan gå til en eiendomsmegler før han har gjennomført en boligsalgsrapport på boligen.

Dette er en dramatisk inngripen i en forbrukers valgfrihet. I dag kan en forbruker velge selv om en ønsker å gå til takstmann eller eiendomsmegler først, der de fleste velger å gå til megleren. Det er naturlig da eiendomsmeglere ofte fungerer som sparringspartner i både kjøp og forberedelser til salg, lenge før de trenger en boligsalgsrapport. Eiendomsmeglere som yrkesgruppe har her en viktig funksjon for forbrukerne. 

Likevel mener vi enhver mistanke som dette er en trussel mot vårt omdømme, og er noe vi må ta tak i.

Vi (NEF/EFF) tok derfor før sommeren et initiativ til felles møte for å se på tiltak for å sikre uavhengigheten til begge yrkesgruppene. Vi fremmet forslag som ville sikre uavhengighet for yrkesutøverne og forbrukernes valgfrihet.

Et svært positivt møte konkluderte med at det skulle nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle jobbe med en bransjenorm som ville løse de påståtte utfordringene.

Men det er nå Norges Takseringsforbund (NTF) viser sitt sanne Janus-ansikt.

Siden den gang har NTF trenert videre prosess, og nesten to måneder etter det positive møtet får vi etter gjentatte purringer tilbakemelding fra NTF via mail;

” Når det gjelder diskusjonen rundt vårt felles omdømme, særlig i relasjon til hvordan bransjene fellesskap kan se på ordninger ved selgers valg av takstmann som er annerledes enn i dag, har vi et noe endret forslag her. Bakgrunnen er den politiske prosessen som nå er i sluttfasen og som vi alle har ventet så lenge på. Etter å ha tenkt oss om tror vi det vil være galt og endog utidig av oss på vegne av våre bransjer, å på denne måte kortslutte eller forsøke å konkludere på lovgivers vegne. Dette vil vise liten respekt for de politikere vi har anmodet om å løse dette. Jeg har derfor forsøkt å formulere notatet litt annerledes på dette punkt.”

Vi har med vårt initiativ vist vilje til å sikre takseringsbransjens uavhengighet, men vi blir avvist at det er ikke ønskelig.

NTF viser her med all tydelighet at det viktigste er ikke å løse problemet, men å skaffe seg mest mulig makt, gjennom å redusere forbrukernes valgfrihet. Forbrukerne skal tvinges til å bestille boligsalgsrapporter før de snakker med eiendomsmegler. I mange tilfeller vil dette være før forbrukerne vet om de trenger boligsalgsrapporten.

Eiendomsmeglerbransjen håper forbrukermyndigheter, departement og politikere på Stortinget ser det skitne spillet NTF her har stått for.

Det er veldig enkelt å mistenke takseringsbransjen for ikke å være opptatt av å løse det de beskriver som et problem, her er det makt man ønsker. Rekkefølgebestemmelsen er å gi en yrkesgruppe makt over en annen, ikke sikringen av to uavhengige bransjer.

Her må det ryddes opp, ingen tvil om det, men først og fremst i de indre rekkene til NTF.

Kommunesammenslåing vil gi økt boligbygging

Samme dag som Kommunaldepartementet inviterte til høringsmøte om boligbygging, bekreftet kommunalminister Navarsete at hun også var boligminister. Jeg ble gledelig overrasket over uttalelsen, jeg har jo tidligere uttrykt behovet for en boligminister. Nå har vi altså en minister og et departement å rette våre forslag til, og ikke minst uttrykke våre frustrasjoner til.

Boligminister Navarsete har nå tatt på seg et stort ansvar. Vi har lagt bak oss en rekordhøy boligprisvekst, der hovedårsaken er et betydelig tilbudsunderskudd på boliger, som i all hovedsak skyldes for lite boligbygging. Samtidig er Boligministeren ansvarlig for å ha gjort boligbyggingen mye dyrere med en rekke fordyrende krav.  

Det er likevel begrenset med muligheter for tiltak Boligministeren kan utrette. Utfordringene ligger først og fremst på kommunalt nivå.  

-         Kommunene mangler ofte kunnskap/kompetanse. De ”beste” blir ikke værende i offentlig sektor, og mange kommuneansatte setter seg ikke godt inn i prosjekter de settes til å vurdere/prøve

-         Kommunene mangler ofte kapasitet, noe som kan skyldes små ressurser og/eller dårlig styring

-         Kommunene avslører ofte dårlig/manglende strategi. Boligbyggingen virker ofte tilfeldig og mangler ofte rammeverk for å håndtere utfordringer og konflikter i byggesaker Det bærer ofte preg av synsing og personlige oppfatninger.

-         Kommunene mangler konsekvenser av beslutninger som tas. Det er en kjent sak at uten konsekvenser oppnås ikke forbedringer.

Siden dette er utfordringer som stort sett knyttes til småkommunene vil et effektivt og riktig tiltak være å slå sammen en rekke av kommunene.

En kommunesammenslåing vil dessuten løse andre utfordringer knyttet til boligbyggingen. Vi har en rekke eksempler på boligprosjekter som ikke blir realisert fordi kommuner ikke evner å samarbeide i utviklingen av infrastruktur som veinett, offentlig kommunikasjon skoler/barnehager osv. Prosjektene kan være riktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men kommunenes preferanser og ønsker er annerledes enn behovet helhetlig.

I større kommuner er det enklere å løfte kostnader til infrastruktur, noe som sikrer en mer effektiv boligbygging.

I det nevnte høringsmøtet kom det opp mange fornuftige forslag til tiltak. Vi er enig med OBOS om at fylkesmannen ikke skal ha muligheten til å stoppe vedtatte boligprosjekter og at offentlig etater må komme med innsigelser i, ikke etter, offentlige høringsprosesser. Vi er enig med Selvaag som ønsker utsettelse av hele/deler av TEK10.  Vi er enig med NBBL som krever Finanstilsynets hårreisende og usosiale forslag om innskjerpelse av egenkapitalkravet ved boligkjøp avvist og vi er også enig med NCC om at det må tilgjengeliggjøres nok tomter.

Det er dessuten en unison enighet om behovet for å samordne alt som relaterer seg til boligbygging i et departement.

Likevel mener vi kommunesammenslåing er et annerledes, men viktig og effektivt, tiltak. Det vil utvilsomt gi mange og store positive innvirkninger på boligbyggingen.

Og for de som mener kommunesammenslåing er urealistisk;

I Danmark gikk de i 2007 fra 13 fylker til fem regioner og fra 270 til 98 kommuner.

Og det er som kjent dejlig å være norsk i Danmark – også i storkommuner.

Eie Eiendomsmegling presenterer en verdenspremiere på sosiale medier

Sosiale medier er absolutt ikke fremtiden. Den som påstår det følger ikke med, "toget" sosiale medier er i ferd med å forlate perrongen. Sosiale medier er nåtiden! 

Vi i Eie har det siste året jobbet med en strategi på bruk av sosiale medier. Rådgivere i faget råder klart at; Hold deg unna hvis du ikke har noe fornuftig å si.

Men vi i Eie Eiendomsmegling har absolutt noe fornuftig å si. Hver dag poster vi bolignyheter på Facebook og Twitter, for på den måten spre boligkunnskap ut til alle våre venner. Ingenting innovativt og banebrytende i det. Bare nyttig informasjon tilgjenliggjort til de som er interessert.  

Men nå kan vi presentere det vi tror er en verdenspremiere; nemlig markedsføring av hele vår boligportefølje på Facebook. Som første norske eiendomsmeglerkjede gjør Eie sin boligportefølje søkbar på Facebook.

I tillegg til å søke blant alle våre boliger og hytter, kan du sjekke ut aktuelle visninger og dessuten finne kontaktinfo til alle våre kontorer og/eller meglere i kjeden. Alt dette kommer som herlig supplement til vår allerede levende vegg.

Gå inn på facebook/eieeiendom og sjekk ut våre nye sider!

Velbekomme.

Jeg hadde vært flau!

Da har Regjeringen lagt frem nok et statsbudsjett, og denne gangen strammere enn på lenge. Et stramt statsbudsjett var i tråd med forventetingene.

Men innenfor rammene til budsjettet var det absolutt muligheter og de fleste mener nå at det er nødvendig å ta noen grep i norsk boligpolitikk. Men det kommunalminister Liv Signe Navarsete presenterte i går ville jeg vært flau av å presentere hvis jeg var henne.

Kommunalministeren ser ikke ut til å ta inn over seg at det nå snart er en enhetlig konsensus om at vi har et skrikende behov for en mer helhetlig boligpolitikk. I de tiltakene som regjeringen presenterte i går, var det ikke ett eneste forslag som tar for seg behovet for å sikre nok boligbygging. Ikke ett eneste!

Det bør ikke overraske noen. Kommunalminister Navarsete gikk faktisk ut i DN denne uken og sammenlignet vårt forslag om eget boligdepartmenet/boligminister med planøkonomi fra 50- og 60 - tallet. Jeg forstår på ingen måten sammenhengen, men utspillet til Navarsete er kanskje det mest useriøse jeg har sett på lenge. Hun sitter som skipper på skuta for boligpolitikk i Norge og parerer konstruktive forslag til forbedringer med å kategoriserere det som planøkonomi...

En stor andel av den sterke boligprisveksten de siste årene er politikerstyrt, fra regjeringshold ved stadig komme med kostnadskrevende krav til utbyggerne, fra kommumehold ved å ikke ta helhetlig ansvar og/eller ikke ha nødvendig fagkompetanse. Disse forholdene har jeg skrevet/snakket om utallelige ganger.

Hva var det så Regjeringen kom med av boligpolitiske tiltak i går?

De har lenge varslet styrking av innsatsen for vanskeligsstilte, et bra og i mine øyne selvfølgelige fokus.

I tillegg har de varslet tilskudd for bostedetablering i distriktene..... Hvor Regjeringen har fått det fra at det er her Norges boligpolitiske utfordringer ligger lurer jeg virkelig på. Snakk om å sove i timen!

Jeg hadde vært flau hvis jeg var ansvarlig for dagens boligpolitiske program fra Regjeringen. Eneste trøsten er at fokuset kan bare bli bedre.