Kommunesammenslåing vil gi økt boligbygging

Samme dag som Kommunaldepartementet inviterte til høringsmøte om boligbygging, bekreftet kommunalminister Navarsete at hun også var boligminister. Jeg ble gledelig overrasket over uttalelsen, jeg har jo tidligere uttrykt behovet for en boligminister. Nå har vi altså en minister og et departement å rette våre forslag til, og ikke minst uttrykke våre frustrasjoner til.

Boligminister Navarsete har nå tatt på seg et stort ansvar. Vi har lagt bak oss en rekordhøy boligprisvekst, der hovedårsaken er et betydelig tilbudsunderskudd på boliger, som i all hovedsak skyldes for lite boligbygging. Samtidig er Boligministeren ansvarlig for å ha gjort boligbyggingen mye dyrere med en rekke fordyrende krav.  

Det er likevel begrenset med muligheter for tiltak Boligministeren kan utrette. Utfordringene ligger først og fremst på kommunalt nivå.  

-         Kommunene mangler ofte kunnskap/kompetanse. De ”beste” blir ikke værende i offentlig sektor, og mange kommuneansatte setter seg ikke godt inn i prosjekter de settes til å vurdere/prøve

-         Kommunene mangler ofte kapasitet, noe som kan skyldes små ressurser og/eller dårlig styring

-         Kommunene avslører ofte dårlig/manglende strategi. Boligbyggingen virker ofte tilfeldig og mangler ofte rammeverk for å håndtere utfordringer og konflikter i byggesaker Det bærer ofte preg av synsing og personlige oppfatninger.

-         Kommunene mangler konsekvenser av beslutninger som tas. Det er en kjent sak at uten konsekvenser oppnås ikke forbedringer.

Siden dette er utfordringer som stort sett knyttes til småkommunene vil et effektivt og riktig tiltak være å slå sammen en rekke av kommunene.

En kommunesammenslåing vil dessuten løse andre utfordringer knyttet til boligbyggingen. Vi har en rekke eksempler på boligprosjekter som ikke blir realisert fordi kommuner ikke evner å samarbeide i utviklingen av infrastruktur som veinett, offentlig kommunikasjon skoler/barnehager osv. Prosjektene kan være riktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men kommunenes preferanser og ønsker er annerledes enn behovet helhetlig.

I større kommuner er det enklere å løfte kostnader til infrastruktur, noe som sikrer en mer effektiv boligbygging.

I det nevnte høringsmøtet kom det opp mange fornuftige forslag til tiltak. Vi er enig med OBOS om at fylkesmannen ikke skal ha muligheten til å stoppe vedtatte boligprosjekter og at offentlig etater må komme med innsigelser i, ikke etter, offentlige høringsprosesser. Vi er enig med Selvaag som ønsker utsettelse av hele/deler av TEK10.  Vi er enig med NBBL som krever Finanstilsynets hårreisende og usosiale forslag om innskjerpelse av egenkapitalkravet ved boligkjøp avvist og vi er også enig med NCC om at det må tilgjengeliggjøres nok tomter.

Det er dessuten en unison enighet om behovet for å samordne alt som relaterer seg til boligbygging i et departement.

Likevel mener vi kommunesammenslåing er et annerledes, men viktig og effektivt, tiltak. Det vil utvilsomt gi mange og store positive innvirkninger på boligbyggingen.

Og for de som mener kommunesammenslåing er urealistisk;

I Danmark gikk de i 2007 fra 13 fylker til fem regioner og fra 270 til 98 kommuner.

Og det er som kjent dejlig å være norsk i Danmark – også i storkommuner.