Kampen mot lokkepris

Den siste tiden har det kommet frem flere saker i media om eiendomsmeglernes bruk av lokkepriser. 

Lokkepriser er per definisjon å legge en bolig ut for salg for en pris som er lavere enn det du vet som megler at selger ikke vil akseptere.

Bare så det er sagt med en gang, lokkepris er en uting, og er noe meglerbransjen tar klar avstand fra. Det er grunnen til at vi helt siden 2008 har hatt en gjeldende Bransjenorm som regulerer dette, her kommer det klart og tydelig frem at lokkepriser er forbudt.

Bransjenormens bestemmelse knytting til prising er regulert i punkt 2.2.1; Prisantydning må ikke bevisst være satt lavere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere. Den må heller ikke settes lavere enn meglers objektive vurdering skulle tilsi.

Når det likevel har etablert seg en ukultur i enkelte områder med bruk av lokkepris, så kan man jo spørre seg hvorfor. 

Fenomenet lokkepris dukker opp av og til, og da gjerne i gode tider, da markedet går fort. Det er da ofte vanskelig å se forskjellen på en lokkepris og et marked i kraftig vekst, og ukulturen biter seg fast, uten at noen egentlig setter seg ned og bestemmer seg for at «Nå skal vi begynne med lokkepris dere…»

Selv om skadevirkningen av en slik praksis sannsynligvis er minimal og ukulturen er begrenset geografisk, er dette skadelig for bransjens omdømme. Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange forbrukere er frustrert av å oppleve lokkepris, og jeg håper vi i bransjen blir trodd på at vi er ganske frustrert over at dette skjer vi også.

Med det fokuset som nå er skapt, så er allerede mye bedring skjedd. Flere kjeder har gjort grep internt, og målsettingen er klar; Vi har nulltoleranse mot lokkepris!

Lokkepris er et fenomen som er skapt gjennom dårlig rådgivning i meglerbransjen, og det er kun et fenomen som meglerbransjen selv kan komme til livs. 

Gjennom fokus og konkrete tiltak skal vi klare det.